Barnevognene, lekene og de rosa veggene er skubbet og skrubbet ut etter Cafe au Leks korte, men for småbarnsforeldre, minneverdige tid i Kongens gate 42.
Nå gjelder elegant, dunkel belysning, monoton elektronisk musikk, sorte vegger, stol og bord, med asiatiske detaljer her og der. Menyen heller mot asiatisk fusion, med spesielt Kina, Thailand og Japan godt representert.
– Oi, det er mye å velge i, sier anmelderkollega Mats etter å ha vendt blikket mot den plastbelagte menyen.
Les alle anmeldelsene fra Smakspolitiet her!
Det er sushiutvalget som er spesielt rikelig og inkluderer uvanlige råvarer som akkar, ål, snøkrabbe, gambas, mozzarellaost og serranoskinke.
Det er lettere å manøvrere blant de langt færre forrettene. I samråd med den tilstedeværende og kyndige servitøren plukker vi and i pannekake, flambert kingfish, dumpling med kylling og scampi, og friterte vårruller med kylling.
Vi har sett kun en kokk i det åpne kjøkkenet ved inngangen, men han henger i. Ikke altfor lenge etter kommer et stort fat med alle forrettene lekkert dandert.
Solid åpning
Dumplingene er skikkelig saftige, med tydelig ingefærsmak som går godt mot den dype, søte smaken i hoisinsausen. Kyllingen og scampien er møre og gode, ikke tørre som vi av og til opplever.
– Veldig godt og saftig, kommenterer Mats. De friterte vårrullene holder nivået oppe. Tynt, knasende rundt, saftig kyllingfyll med ørlite chili inni.
Sjekk hvem Adresseavisens lesere mener er best på mat i Trøndelag
Tynne skiver kingfish er flambert på oversiden og rå under. De smaker friskt og ferskt, en subtil og vellykket sjøsmak.
And i kinesisk pannekake, med agurk, vårløk og hoisinsaus smaker bra, men lider av lav temperatur. Det smaker bare nesten veldig godt, både andekjøtt og pannekaker er tørre, og sausen er kjølig. Denne retten har åpenbart blitt ferdig først og fått god hviletid på serveringsfatet.
– Kanskje menyen er litt for omfattende til at kokken klarer å perfeksjonere hver eneste rett, spekulerer Mats.
Sushi med mozzarella
En slapsete gate med skitne busser og biler utgjør utsikten fra der vi sitter. Da er det godt å være inne, den hjelpsomme servitøren fyrer opp flere ekstra gulvstående ovner for å holde lun temperatur. Til hovedrett går vi for sweet chili-chicken og en drøss sushivarianter. Kyllingkjøttet kommer i tynne, supersprø flak, med vårløk, koriander, gulrot og kål. Jeg synes kyllingen er hakket for sprø, utrolig nok. Litt hard å tygge, og litt lite kjøtt der inne til at det blir saftig. Men ellers en god rett, friske grønnsaker og god saus – om enn i søteste laget. Mats er delvis enig.
– Jeg synes paneringen er god, men sausen er litt for søt, sier han. Vi går over til sushiutvalget, appetittlig dandert på et avlangt fat.
Det mangler ikke på ingredienser i variantene vi har bestilt. Kendo futo maki inneholder ål, laks, agurk, avokado, wakame, japansk majones og sesamfrø. Det er vanskelig å skille ut smakene på denne, opplevelsen er en dyp, kraftig asiatisk sjøsmak, ganske fet, grunnet ål og majones. Også Canada-maki har ål. Her er den puttet på toppen av liggende makibiter med snøkrabbe, avokado, majones og sesamfrø. Også dette en tung affære der ålen dominerer.
Interessert i asiatisk mat? Se hva Smakspolitiet mener om Nordøst
Men ingenting er så tungt som Barcelona hot roll, med serranoskinke, kokt laks og scampi, og en stor klæsj bakt mozzarella på toppen. Det ser ikke så lekkert ut, og smaker heller ikke bra for oss. Veldig fett og ostete. Jeg sliter med å fullføre disse.
– Fisk og ost er sjeldent en favoritt for meg. Dette er nesten uspiselig, sier Mats.
Gunkan maki med kamskjell, chilimajones og vårløk fungerer mye bedre. Friskt og godt, med fine kamskjell. Fritert California futomaki, med laks, snøkrabbe, avokado og lollo rosso-salat er også friskt og godt, selv om råvarene ikke akkurat får skinne, det er ikke de enkle, gode smakene i fokus her.
– Det er greit, tidvis godt og spennende, men råvarene er ikke friske nok og det blir veldig mange smaker, sier Mats.
Melkeaktig avslutning
Panna cotta med sjokoladelikøren Baileys blir avslutningen. Rent bortsett fra at konsistensen er flytende, som en gelé som ikke har satt seg, og at den smaker veldig melkeaktig, så er desserten god den. Ikke for søt og med et tydelig, men ikke påtrengende, preg av Bailey's.
For alt dette, inkludert en flaske Gran Lay Riesling, havner vi under 2000 kroner. Det er rimelig. Vi kunne godt kuttet en håndfull av rettene og likevel vært behagelig mette. Servicen har vært sympatisk og tilstedeværende hele veien. Etter den gode starten, sitter jeg likevel med en nesten-følelse, at restauranten ikke kommer helt i mål med rettene.
–Det er veldig nært å være veldig bra. Kanskje blir de felt av å ha for stor meny, mener Mats. Amber Restaurant er kanskje ikke plassen for de store merkedagene, men for en impulstur ut en hverdag, fremstår stedet som et godt alternativ.
