Linda Hofstad Helleland (H) setter stor pris på diskusjonen som blir dratt i gang i boka «Kvalitetsforståelser».
Der peker flere forfattere på at begrepet kvalitet er svært problematisk på kulturområdet, siden det er så uklart hva man legger i det.
NTNU-professor Knut Ove Eliassen, en av bokas to redaktører, sa til Adresseavisen at mens man i industriell produksjon kan måle kvalitet ut fra bestemte standarder, har begrepet et helt annet innhold på kultursektoren.
- Når vi sier at et verk er godt, skal det helst være enestående og unikt, det skal altså skille seg fra det som er standard, sa Eliassen.
En armlengdes avstand
Både kulturminister Helleland og Kulturrådets leder Tone Hansen ønsker debatten velkommen og mener det har en egen verdi at vi stadig diskuterer hva som er god og dårlig kunst og kultur.
- Vi politikere skal ikke delta i denne diskusjonen. De færreste av oss har forutsetninger for det, og det er heller ikke vår oppgave å ta stilling til kvalitet. Men debatten er viktig for at begrepet skal få et tydeligere innhold, sier Helleland.
Hun er opptatt av at politikerne skal ha en armlengdes avstand til det som faktisk skjer på kultursektoren.
Kulturrådet avgjør
- Vår jobb er å sørge for at de profesjonelle kunstnerne har best mulig betingelser for å skape kultur av høy kvalitet. Å ta stilling til hva som er høy kvalitet, er Kulturrådets oppgave. Det betyr at kultursektoren får støtte ut fra innhold, ikke på grunn av hvem som har dyktige lobbyister i Stortinget, sier Helleland.
- På andre sektorer, i helse og utdanning, er man i dag opptatt av å måle kvalitet. Er slike målinger mulig på kulturfeltet?
- Kulturen skiller seg ut ved at det ikke finnes noen konkrete måter å måle kvalitet på. Kvalitet avhenger blant annet av hvordan publikum opplever kunsten og kulturen, og det varierer så sterkt at det kan ikke måles.
Fordeler over én milliard
For Kulturrådet, som hvert år fordeler over 1,2 milliarder kroner til norsk kulturliv, er kvalitet et sentralt begrep når de bestemmer hvilke prosjekter som skal få støtte.
Den nye boka er startskuddet på Kulturrådets forskningsprosjekt «Kunst, kultur og kvalitet», et arbeid som ledes av Øyvind Prytz fra Namsos. Han har også vært Knut Ove Eliassens medredaktør i arbeidet med boka.
Rådets leder Tone Hansen diskuterer gjerne det vanskelige begrepets innhold.
- Vi forvalter kvalitet hele tiden og vil ha en mest mulig kunnskapsbasert fordelingspolitikk. Derfor er det viktig for oss å ha en høyest mulig bevissthet om hva begrepet innebærer, sier hun.
Kulturministeren mener Kulturrådet har fått en sterk leder i Tone Hansen.
Må ha noe de vil si
Hansen mener dessuten at ordet relevans bør tas med i diskusjonen. Kunst- og kulturuttrykk bør ha en betydning utover seg selv.
- Det er lett å bli enig om en tegning er teknisk sett god eller ikke. Men i tillegg til at et verk bør være preget av godt håndverk, bør kunstneren ha noe å si i tillegg. Kunsten skal bety noe for dem som opplever den.
Tone Hansen tilføyer at når Kulturrådet tar stilling til hvem som skal få støtte, må de vurdere planlagte kunstverk og prosjekter som ennå ikke er blitt skapt.
- Der ligger det en risiko, men den må vi ta. Kulturrådets oppgave er blant annet å bidra til at kultursektoren er i utvikling. Da må vi også støtte eksperimenter og prosjekter der vi ikke er sikre på hva resultatet blir, sier hun.
Kan ikke unngå skjønn
Vigdis Moe Skarstein, tidligere biblioteksjef i Trondheim, direktør ved NTNU og nasjonalbibliotekar, var leder i Kulturrådet fra 2001 til 2009. Hun har lenge vært opptatt av hva kvalitet betyr og mener at en stadig diskusjon om begrepet gir det et tydeligere innhold.
- Siden kvalitet legges til grunn for tildelingen av midler til kulturlivet, er det naturlig at man vil ha en mest mulig objektiv definisjon av begrepet. Men jeg tror ikke man kan unngå å bruke skjønn. Objektive mål er vanskelig å finne på denne sektoren, sier hun.
Synet på kvalitet er endret
Hun forteller også at synet på hva som er kvalitet har endret seg mye de siste tiårene.
- På 70-tallet mente man at populærkulturen hadde så lav kvalitet at den ikke var verdt å støtte. Mye av dette bar preg av formynderskap, og holdningene har endret seg i dag.
Skarstein mener det stadig må diskuteres hva som er god og dårlig kvalitet. Slik kan begrepet få et mer presist innhold. Hun sier også at mediene må bli flinkere til å drive kunstkritikk.
- Det er bra for demokratiet at alle kan si hva de mener gjennom sosiale medier. I tillegg, og i dialog med sosiale medier, trenger vi kunstkritikk som skrives av personer med kunnskap og erfaring, sier hun.
