Årstall: 1908
Stikkord: Moderne kunst
Bildene på utstillingen gjorde ingen lykke hos publikum, skrev avisen. Folk stirret på maleriene som «Koen paa den rødmalte Væg» og skyndte seg bort fra dem, det forteste de kunne. Dette var lett å forstå. Dekadansens syke skjær hvilte over Munchs kunst – ifølge avisens kunstskribent.
Kunstutstillingen var en del av den store fiskeriutstillingen i byen denne sommeren, og Munchs bilder hadde fått plass i en sportspaviljong som for anledningen var bygd på Kongens bastion på Skansen. Munch-avdelingen besto av fem malerier, to portretter og tre landskapsmalerier. Portrettene forestilte en gutt fra Warnemünde og en ung pike, hvorav «ingen synes normale,» etter avisens dom. Landskapene var hentet fra Elgersburg i Thüringen og fra Åsgårdstrand, der Munch med to nattmotiver viste noe av sitt sanne jeg som kunstner.
Les alle artiklene i «Adresseavisen 250 år i samtiden» her
Avisens anonyme anmelder lånte Jens Thiis karakteristikk av Munch som en skildrer av «natten, driften og sykdommen» og med et angstskrik som lurte bak det hele, men måtte innrømme at det var vanskelig å få tak i dette indre innholdet. «For at kunne læse noget du af Figurerne paa disse Billeder, hvis Ansigter man for det meste ikke ser, behøves det vistnok et mere intuitivt Blik end vi kan rose os af.»
Natur og unatur
I anmeldelsen ble det gjengitt et lengre utdrag av en artikkel Thiis hadde skrevet om Munch i boken «Norske Malere». Men omtalen av malerienes bakenforliggende psykologi, ble temmelig bryskt feid til side av avisens krasse skribent: «I Angstens Følelse gaar al Harmoni til Grunde, alle Træk bliver fordreiede og vansirede». Thiis måtte gjerne fremheve Munchs tekniske mesterskap, hans linjer og farger. Men «vi andre Dødelige er ude af Stand til at se og føle dette. For os bliver det, som skulde være Natur, simpelthen til Unatur».
Selv var anmelderen tydelig ikke uten akademisk skolering og siterte både Aristoteles, Kierkegaard og Ibsens «Peer Gynt» for å underbygge sin påstand om at det var «at tage sig Vand over Hovedet at ville fremstille Angsten i dens forskjellige Former malerisk».
En nyere anmeldelse av Munch her: Munch + Melgaard
Avisen påberopte seg publikums generelle oppfatning av bildene, og fikk i hvert fall støtte i et innlegg fra «En Hader af Unatur» senere på sommeren. «Det grænser næsten til det uforskammede at præsentere et helt Publikum slige Prøver paa Kunst,» skrev innsenderen, som brukte ord som «Sildesalat» og «Parodi» om «Smøreriene», som minte om «de første Forsøg hos Smaabørn» med pensler og farger.
Moderne tider
Drøyt hundre år etter kan det vel fastslås at Munch har stått seg bra, tross Adresseavisens slakt og manglende forstand for «de malede Lig». Avisen fikk etter hvert øynene opp for kunstens utvikling mot nye former og uttrykk og hadde utover i etterkrigstiden et positivt blikk på Trondheims kunstliv, der ikke minst Gruppe 5 spilte en viktig rolle i fremveksten av den moderne abstrakte kunsten i Norge.
Mens Trondheim Kunstmuseum for tiden ser tilbake på denne gruppen, har Munchmuseet i Oslo igjen satt Edvard Munch opp mot en annen kunstner; denne gang i par med den amerikanske fotografen Robert Mapplethorpe, som med sine homoerotiske motiver har vist at kunst også i nyere tid kan sjokkere og provosere og skape debatt om natur og unatur.