- Det blir ikke koseprat om strikking og Kong Haakon konfekt, slår Per Fugelli fast.

Sosialmedisineren, samfunnsdebattanten og forfatteren møter tirsdag i neste uke komiker og programleder Klaus Sonstad til samtale i Olavshallen. Arrangementet, som har fått undertittelen «En hyllest til livet! – Og en hyllest til døden?», har kommet i stand på kort tid, og er i skrivende stund nær utsolgt.

- Det er vel omtrent én måned siden jeg ble spurt, og det var lett å si ja, forteller Fugelli.

- At jeg fikk bestemme at alle inntektene skal gå til SOS barnebyers arbeid i Mosambik, gjorde at misjonæren i meg sa hipp hurra.

- En lengsel i folk

Bak arrangementet står Aksel Pedersen, daglig leder ved en møbelforretning i Midtbyen.

- Det var egentlig verdens tynneste idé – jeg ville høre Per Fugelli snakke, jeg liker budskapet hans og ville prøve å få til noe selv, forteller han. Deretter kom ideen om å involvere Sonstad, som han kjenner fra før, og ambisjonene steg raskt fra den opprinnelige ideen om Dokkhuset til Olavshallen.

- Det er noe med tida som utløser en lengsel i folk. Vi trenger noe bak smarttelefonen, tror Pedersen. 28-åringen har inntrykk av at mange yngre mennesker mangler refleksjon, og har innstillingen at de er utlært og driver med noe «bare for å ha noe å gjøre».

- Det gir ingen mening for meg, og jeg har alltid satt pris på dype samtaler med folk som har levd ei stund.

Skjelvende fjortis

- Jeg ble tatt litt på senga, jeg liker at ting tar litt tid og har lett for å utsette, men med Aksel ordnet det seg veldig fort, smiler Klaus Sonstad, som hevder han var som en skjelvende fjortis da han skulle ringe og snakke med Fugelli første gang. Fugelli selv hadde ikke hørt om Sonstad før duoen tok kontakt.

-Nei, jeg hadde faktisk ikke det. Men han gjorde et tillitvekkende inntrykk på telefon. Det kommer til å bli bra, jeg trenger nye bekjentskaper og litt høyt spill sånn på tampen, sier Fugelli.

LES PÅ PLUSS – Per Fugelli er ingen helgen, mener sønnen Aksel. Det kommer tydelig fram i boka han har skrevet om faren.

Døden nærmer seg

Det er seks år siden Per Fugelli fikk kreftdiagnosen. Siden har det gått opp og ned, og pasienten har flere ganger gått ut og snakket om sitt avklarte og avslappede forhold til døden når den kommer. Sist uke ble det kjent at Fugelli nå vil la sykdommen gå sin gang uten flere behandlinger eller operasjoner. Han er ute på oppløpssiden, slutten nærmer seg.

- Egentlig sier jeg nei til alt nytt for tiden, jeg ønsker heller å bruke tiden min på å være sammen med dem jeg er glad i og i samliv med naturen på Jæren og på Røst. Så skriver jeg på en ny bok, som skal hete «Den siste resept», røper Fugelli.

Der tar han sikte på å utforske hva som har gitt ham et godt liv i 67 år som frisk og seks år som syk? Hvilke «grunnstoffer» i livet har han å takke for det? Fugelli ramser opp verdighet, handlingsrom i eget liv, tilhørighet, mening og likevekt. «The big five» for ham som individ.

- Men dette er på individplan, alle disse fem har politiske tvillingbegrep som handler om hvordan vi bør innrette oss som samfunn, fortsetter han.

Vil unngå autopilot

Sonstad forteller at han har en bekjent som kaller Fugelli «en vandrende kjøleskapsmagnet». Målet med samtalen er å komme bak kjøleskapsmagnetene, bak aforismene – og unngå en Fugelli-monolog på autopilot.

- Han sier han ikke er redd. Det vil jeg, som alltid har hatt sterk dødsangst, han skal utdype. Er det bare en fasade, og hvis ikke – hvordan klarer han det? Han virker veldig sterk utad, men alle har en container der vi kvitter oss med de vonde tankene og følelsene. Hvor kvitter han seg med sine, spør Sonstad, som særlig har funnet inspirasjon i boka Fugellis sønn Aksel skrev om faren i 2014.

- Alle skal vi dø, men vi trenger mening og gode grunner til å komme oss opp om morgenen, sier Fugelli.

- Det er ikke nok å bare være i live. Henning Mankell, som selv døde av kreft sist høst, sa noe fint: «Én dag skal du dø. Alle andre dager skal du leve». Derfor vil jeg fortsette å misjonere – eller krige – for det jeg tror på, for mitt menneske- og samfunnssyn. Også i Olavshallen neste uke, sier han.

Truer med juling

For lite tyder på at 72-åringen har tenkt å gi seg eller mildne. De siste ukene har det igjen stormet rundt ham, og ikke bare på grunn av nyheten om at slutten nærmer seg. Han kom i hardt vær da han ba oss prøve å forstå tradisjonen med barneekteskap, og han har fortsatt sine angrep mot Fremskrittspartiets og særlig deres asyl- og integreringspolitikk med uforminsket styrke. I omtrentlige termer antyder vi at det kan bli Fugellis siste Trondheimsbesøk, noe som får det til å gnistre til i den gamle krigeren.

- Skal du ha juling? Ingen vet om jeg kommer tilbake, sykdommen er uberegnelig. Så lenge det er krefter og tennplugger igjen i meg, skal jeg holde på. Jeg håper det blir en stund til.

Politisk enige

Pedersen og Sonstad ser heller ingen grunn til å sky unna de mer betente politiske temaene.

- Jeg er jo veldig enig med ham i det meste. Jeg skjønner ikke hva vi holder på med i Norge for tida, det er helt forferdelig. Han er en viktig stemme, mener Pedersen, mens Sonstad mener menneskesynet og samfunnssynet hans henger sammen og to sider av samme sak. I Olavshallen lover Sonstad en miks mellom det lette og alvorlige, fra hard politikk til det dypt personlige.

Og hva kan Fugelli love publikum?

- Jeg kan love skandale! Skriv dét!

- Så lenge det er tennplugger igjen i meg vil jeg fortsette å misjonere – eller krige – for det jeg tror på, for mitt menneske- og samfunnssyn, sier Per Fugelli før han kommer til Trondheim og Olavshallen. Foto: Foto Kristin Svorte