Denne helga samles rundt 2000 representanter for norsk og internasjonal musikkbransje til over 200 konserter og 90 seminarer under Bylarm i Oslo. «The War on Streaming», «Rocken er død!» er blant programpostene på årets konferanseprogram, og festivalen får besøk av Donovan og Pulp-frontmann Jarvis Cocker.

Men det var i Trondheim det startet. Nærmere 400 musikere, bransjefolk og journalister deltok på bransjetreffet som også den gangen var en «en kombinasjon av rockemønstring og seminar», som Adresseavisen skrev om nyskapingen 26. februar 1998. Inspirert av britiske In the City og svenske Rockstadt skulle Bylarm bidra til å fremme ny norsk musikk, og ikke minst bedre samarbeidet i bransjen.

«Oasis, 808 State, Orbital og Gene er eksempler på grupper som er blitt oppdaget gjennom «In The City». Cardigans ble oppdaget på «RockStadt», fortalte prosjektleder for Bylarm, Erlend Mogård Larsen i oktober 1997. Med seg på laget hadde han plateselskapsmann, musiker og DJ, Jens-Petter Wiig, som bidro i arbeidet med å plukke ut de mest interessante artistene blant de 70 demoplatene som hadde dukket opp i postboksen hos Progress Records på Lademoen. «Hva kan Bylarm gi musikkbransjen?» lurte journalist Alexandra Beverfjord. «Jeg har vært på flere slike arrangementer i utlandet, og har sett hvor viktig slike prosjekter kan være. Norges musikkbransje er litt underutviklet, vi har liksom aldri fått det til på det store markedet. Litt sånn nisseland. Det skal jo mer til enn Bylarm for å få rettet på det, men det hjelper», mente Wiig, som håpet det skulle bli et årlig arrangement.

Blant de utvalgte var band som Attack, Blew, Bönkers, Dipsomaniacs, DJ Sketchy, Dubel Darr, Fru Pedersen, Johndoe, Oddpopp, Scarecrows, Skrømt, Phy, Spiral, Tad Pole, The 3rd & The Mortal, The Hardyboyz og Yuter Spect.

Men det var også rom for de litt mer etablerte, de som allerede hadde platekontrakt. På åpningsdagen hadde plateselskapene EMI, BMG og Warner trommet sammen tre platedebutanter til Norsk Rock Cafe, alle aktuelle med nye album den våren. Bertine Zetlitz var «kveldens desidert mest positive overraskelse», da 22-åringen «med selvsikker utstråling betok et blasert publikum», skrev journalist Torkel F. Bergstøl, som likevel bemerket at den vakre stemmeprakten «kanskje kunne fungert enda bedre om hun hadde mer erfaring med å synge med monitor».

Odd Nordstoga er definitivt en av landets mest populære artister og blir også å høre som intervjuobjekt under helgas Bylarm, som gjest i «TONO Sessions» torsdag. Men i 1998 var han på ingen måte allemannseie. «23 år gamle Odd er frontfigur, vokalist og tekstforfatter. Han har et åpenbart meloditalent. Live falt dessverre lydbildet litt for nært opp til band som deLillos, Diderre og Hellbillies. Studentrock med Vinje-dialekt, men med fengende låter og humør på scenen», skrev journalisten om Nordstoga, som opererte under bandnavnet «Something Odd». Cornflakes fikk hard medfart for sin «powerpop som er så glad at Hanson ville vært misunnelig på humøret deres. Så stor spilleglede at det nesten ble pinlig», mente journalisten.

Cd-en sto fortsatt sterkt i 1998, den ulovlige fildelingstjenesten Napster var ennå et år unna, strømmetjenester fantes ikke. I Akers Mic-annonsen for «cd/musikk vi anbefaler», som sto sammen med forhåndssakene om de lokale Bylarm-artistene, trakk plate og hi-fi-forretningen frem ferske utgivelser fra All Saints, Shania Twains «Come on Over» og Vamps «Flua på veggen» til 129 kroner per stykk.

Frimurerlogen var stedet for det faglige innholdet og første post på konferanseprogrammet var et foredrag med den britiske bransjeveteranen Brian Lane. Den tidligere manageren til Yes, Asia og Buggles jobbet den gangen for å åpne verden for musikken til The Tuesdays, Espen Lind og Unni Wilhelmsen. Og Lane hadde tro på norsk musikkeksport: «Før lo engelskmenn av Irland. Så kom U2, Cranberries, Sinéad O'Connor. Jeg tror Norge kan bli et nytt Irland», sa Lane ifølge reporter Terje Eidsvåg, og understreket samtidig «viktigheten av at artistene må synge på engelsk og at de har management som kan den internasjonale bransjen». Litt mer temperatur i salen ble det senere, da blant andre Sæmund Fiskvik og Per Ole Hagen i NRK P1 diskuterte hitlistenes troverdighet.

«Strålende dager for trøndersk rock», slo Adresseavisen fast på førstesiden da det hele var over, med bilde av oppdalsbandet Bönkers som «var blant dem som imponerte mest». På Studentersamfundet satte Bel Canto et «strålende utropstegn for spennende Bylarm-dager». Dipsomaniacs, med Øyvind Holm i front, gjorde også lykke: «Potensielle hitlåter ble avlevert på rekke og rad – til et lykkelig, beveget publikum», meldte avisen som beskrev konserten på Studentersamfundet som en «helt spesiell opplevelse». Dipsomaniacs er nedlagt, men Holm kverner fortsatt ut ny musikk, nå med Sugarfoot som slipper sitt tredje album denne vinteren. Gruppa Padington, med Simen «Snacksy chords» Eriksrud, ble plukket ut som en av fire vinnere i demokonkurransen under festivalen. «Vi skal satse fremover nå og lage flere sanger, men at vi ble plukket ut var vel en god del flaks, og litt det at vi er ganske bra, håper jeg», sa en ydmyk Eriksrud i etterkant. Denne uka klatret han, sammen med makker Espen Berg i duoen Seeb, opp til 15. plass på Billboard-lista med sin remiks av Mike Posners «I Took a Pill in Ibiza».

Etter trondheimsdebuten flyttet Bylarm seg til Stavanger, Bergen, Tromsø og Kristiansand de neste årene, og kom tilbake til Trondheim i 2003 og i 2007. I 2008 flyttet festivalen til Oslo, og hovedstadsoppholdet er for lengst blitt permanent. I Trondheim dukket Trondheim Calling opp i 2011, og har siden seilet opp som den største klubbfestivalen bak Bylarm.