Holly Lapsley Fletcher, alias Låplsey, høres langt eldre ut enn sine 19 år. Liverpool-jentas mørke stemmeprakt er én ting, den høyt utviklede musikalske modenheten og finessen en annen.

De obligatoriske sammenligningene med labelkollega Adele er selvsagt blitt gjort, og de er ikke helt håpløse. Men der Adele driver med en slags egen idrett som er tidløs, eller gammelmodig, alt ettersom, står Låpsley definitivt sterkere plantet i samtiden. Fjorårssingelen «Hurt Me» er for eksempel en bedre låt enn Adeles «Hello», og attpåtil adskillig mer spennende produsert. Minst like relevant er det likevel å sammenligne «Long Way Home» med Jamie Xx' fjorårsalbum «In Colour».

For albumet har først og fremst en slående effektiv og fin dynamikk mellom det syntetiske og organiske. Mellom sylskarp, moderne produksjon og klassisk låtskriving, mellom minimalistisk r&b og stort tenkte refrenger. Med plass til godsaker som Philadelphia soul-oppdateringen i «Operator (He Doesn't Call Me)».

Samtidig er det kledelig tilbakeholdent og ettertenksomt, det låter aldri overprodusert eller overkomplisert. Låpsley driver med musikk, ikke vokalidrett, og stemmen flyter som honning på toppen og ned mellom sprekkene.

Et par stillestående spor der form trumfer innhold, ødelegger ikke inntrykket av en oppsiktsvekkende sterk debut.

Anmeldt av VEGARD ENLID

Foto: XL Recordings