Noen ganger finner heldigvis de beste filmene på Kosmorama også veien til kinopremiere. Jo mindre filmnasjon de kommer fra, jo lengre tid kan det ta. Denne filmen fra Georgia var et av de store høydepunktene på fjorårets filmfestival i Trondheim. Nå er den omsider klar for ordinær kinopremiere. Den kan anbefales sterkt som en helstøpt, menneskelig film om standhaftig forsøk på å være menneskelig i et område herjet av konflikt.
Som korthugd filmatisk miks av Olav Duuns «Menneske og maktene» og Knut Hamsuns «Markens Grøde» ruller «Corn Island» fram. George Ovashvilis smått mesterlige film er en oppvisning i hvor mye det er mulig å si nesten uten ord på film.
Lyd, bilder, landskap og mennesker gjør «Corn Island» til en film rik på drama, selv om menneskene vi møter knapt er i stand til, eller vil, prate med hverandre. Handlingen utspiller seg på en jordbanke i ei elv på grensa mellom Georgia og Abkhazia.
En mann med barnebarn slår seg til på jordflekken, for å dyrke mais, forhåpentligvis før flommen kommer. Mens de dyrker jorda og høster fra elva, patruljerer soldater området. Gammeldags jordbruk møter moderne grensekonflikt, til ladet drama.
Visuelt som fortellermessig får filmen svært mye ut av lite. Det går tilsynelatende langsomt, men etter klimaks og finale, framstår «Corn Island» som helstøpt, original filmkunst, egnet til å bevege den som gir den unike vesle filmen tiden den fortjener.
