«10 Cloverfield Lane» kan sammenlignes med Hollywoods svar på å «ta en Beyonce». Det vil si å slippe en storfilm uten den gradvise, langsomme oppbygningen av interesse på forhånd. I stedet har folkene bak overrasket bransje og publikum med verdenspremiere 11.mars på en film relativt få engang viste var laget inntil nylig.

Mannen bak fjorårets massive «Star Wars»-suksess , J.J.Abrams har produsert, mens Dan Trachtenberg regidebuterer med en spillefilm som gjør at han kan velge storfilm fra øverste hylle etter dette. «10 Cloverfield Lane» er nemlig skremmende, spennende bred amerikansk storfilm på sitt beste. Den kombinerer kammerspill med dyktige skuespillere, ytre og indre skrekk, i en ramme som vinner kraftig på at publikum sjelden vet helt hva vi skal tro.

Filmen er ikke en ren oppfølger til 2008s massive «Cloverfield», mer en slags slektning. På finurlig vis fortoner filmen seg som en slags blanding av den klaustrofobiske, kinoaktuelle, Oscar-belønte kidnappingsthrilleren «Room» og «The Walking Dead»-sjangeren, med deler av USA og menneskeheten ødelagt av monstersmitte.

Mary Elizabeth Winstead gjør sin største og beste rolle som ung kvinne som etter en bilulykke våkner lenket til veggen i et tilfluktsrom. John Goodman spiller en «survivalist» i Louisiana, som holder henne i overlevelsesbunkeren sin. Han sier området er under angrep, at det er livsfarlig å gå ut, at hun er sikker hos ham. Hennes og vårt spørsmål er om han er til å stole på, om den egentlige faren er utenfor eller innenfor. Eller begge deler.

Den heftige åpningsscenen viser at Trachtenberg har potensial som spenningsmaner i Spielberg-klassen. Utover i filmen sjongleres musikk, spill og dramatiske vendepunkt med klassisk forståelse for tidløs filmspenning, med svært effektiv rasjonalisering av sjokkeffektene. De gjør desto større inntrykk når de kommer, og vil skape liv i kinosalene.

Skuespillerne tilfører nerve, humor og underliggende gufs. Til moderne monsterfilm som nesten framstår nyskapende gjennom effektiv bruk av noen av de klassiske grepene som Steven Spielberg skapte massiv popcorn-film med på 70- og 80-tallet. Hemmelighetsskremmeriet rundt filmen kler den. I sjangeren er den bedre enn det meste som er levert de siste åra. Derfor er det en glede å anbefale en instant blockbuster hvor det er best å ikke vite mye mer om det som treffer deg enn det som er skrevet over.

Skremmende bra: John Goodman og Mary Elizabeth Winstead som ung kvinne og godt voksen mann innesperret i et tilfluktsrom hvor han sier det er monster utenfor i «10 Cloverfield Lane». Foto: Paramount Pictures