- Barbariet lever i oss - jeg vet ikke hvorfor

«Let Them Come» er Brahimis spillefilmdebut, basert på en roman av Arezki Mellal om opplevelsene til en algerisk familie på 1990-tallet. I dette tiåret steg en bølge av islamistisk fundamentalisme i Algerie, og terror og borgerkrig krevde anslagsvis 200 000 ofre.

– Det vi kaller «det mørke tiåret» i Algerie, var tidligere som elefanten i rommet. Det var der, men ingen snakket om det, forteller regissøren, på kort besøk i Trondheim i anledning Kosmorama.

Les alle sakene og anmeldelsene fra filmfestivalen Kosmorama her.

Universelle problemer

Brahimi er selv født i Algerie, men bodde i Europa på 1990-tallet.

– Min reaksjon den gangen var å distansere meg fra det som hendte. Du tror du skal slippe unna, men det tar deg igjen på et tidspunkt, sier han.

– Etter en tid ville jeg gjerne takle temaet filmatisk, men uten å bruke dokumentarens form for intellektuell distanse. Hvordan gikk det til at vi faktisk begynte å vende oss mot hverandre? Hvordan skapes et samfunn der noen bestemmer seg for at det er ok å drepe en femåring? spør regissøren, og legger til:

– Problemet med å se terrorisme og voldelige hendelser på en veldig objektiv måte, er at folk fort reduseres til tall og fakta. Jeg har også villet vise at det handlet om virkelige mennesker, med universelle problemer. Hvordan blir man en god far, en god ektemann, hvordan lærer du å elske, hvordan frigjør man seg fra sin mor?

«Selv om den utspiller seg i Algerie i perioden 1989-98, føles «Let Them Come» som en ubehagelig aktuell film om framveksten av muslimsk fundamentalisme. En god, men vond film om å få frykt og vold tettere på en vanlig liten familie», skriver Adresseavisens filmanmelder Terje Eidsvåg om filmen i sin liste over anbefalinger for dagens Kosmorama-program.

Uventet aktuell

Den politiske tematikken i «Let Them Come» har åpenbar relevans til dagens situasjon i Midtøsten og i Nord-Afrika.

– Vi visste ikke hvor aktuell filmen skulle komme til å bli. Den omstendelige prosessen med å lage den ble påbegynt i 2010, før den arabiske våren, forteller Brahimi.

Han tror det er svært viktig å knytte Algeries historie til et større bilde.

– Den samme dynamikken skjer andre steder i verden i dag. Det er dessverre det gjentagende narrativet om barbari, mennesker har det i seg og jeg vet ikke hvorfor. Jeg skulle ønske det var annerledes.

– Alt måtte bli riktig

Regissøren beskriver presset som følger med det å gjenskape en tragedie, blant folk som faktisk opplevde den.

–  Jeg trodde det skulle bli et hinder, men i stedet skapte det en helt spesiell energi. For den algeriske filmstaben var ikke «Let Them Come» en hvilken som helst film, de ville at alt skulle bli helt riktig. Alle algeriere kjenner til denne tidsperioden, det er så kort tid siden. Og alle har en slektning, en bror, en nabo eller en kollega som ble drept, eller var involvert på en annen måte, forteller han.

Filmen «Far From Men», med Viggo Mortensen i hovedrollen, gir et innblikk i frigjøringskrigen i Algerie som startet i 1954. «Regissør og skuespillere forteller historien med et menneskelig blikk og en verdighet som nok var medvirkende til at filmen fikk den økumeniske filmprisen under filmfestivalen i Haugesund i august», skrev filmanmelder Terje Eidsvåg i fjor høst.

Fryktkultur

Et mål med «Let Them Come» har vært å gi en forståelse av vold, barbari og intoleranse som brutale realiteter i hverdagen.

– Det fylte hvert eneste rom, både i samfunnet og i den enkeltes tilværelse. Jeg har håpet å gi publikum en opplevelse av frykten folk kjente, sier Brahimi.

– Akkurat nå etableres det en ny fryktkultur i Europa, jeg bor i Frankrike og kan føle det. Men avgjørelsen om å avvise frykten, slik karakterene i filmen gjør, synes jeg er den vakreste motstandshandlingen, avslutter han.

«Let Them Come» vises på Nova kinosenter torsdag 10. mars kl. 18 og fredag 11. mars kl. 10.