Forrige helg fikk 43-åringen Bodilprisen, danskenes svar på Oscar, for beste danske hovedrolle i Kosmorama-aktuelle «Under sandet». Filmen ble også kåret til årets beste film.

– Det en god måte å få hevn over mine «haters» på, sier Møller da vi treffer han og kjæresten Nicoline Toft på trondheimsbesøk.

Søt hevn

Han spillfilmdebuterte i fengselsfilmen «R», som var på Kosmorama i 2010. Han ble rekruttert til den med bakgrunn som fengselsfugl selv, med en rekke voldsdommer og over fire år i fengsel. Siden har han markert seg sterkt som filmskuespiller og samfunnsdebattant i Danmark. Men, ifølge ham selv, gjør fortiden som kriminell og mangelen på skuespillerutdannelse at det er mange som ikke unner ham å lykkes. Både i filmbransjen og i det kriminelle miljøet.

– Den beste form for hevn man kan få, er å få suksess. Jeg kunne valgt å konfrontere de som ikke liker meg, men det er for slitsomt og jeg får ikke noe utav det. Jeg konsentrerer meg isteden om å gjøre en så god jobb som jeg kan, sier han og legger til:

– Hvis man ikke har noen «haters», har man heller ikke noe suksess. «My haters are my motivators».

– Først stilte folk spørsmål om jeg kunne lage god film, så gjorde jeg det. Så var det noen som sa at jeg ikke kunne bære en hovedrolle. Da tenkte jeg: «Det skal de ikke si til meg». Så tok jeg hovedrollen og nå har jeg fått en statuett for det. Det var også noen store investorer som trakk sin støtte til filmen da de hørte at jeg fikk hovedrollen, fordi de ikke trodde på meg, forteller Møller.

Monstertanker

«Under sandet» finner sted i Danmark i mai 1945. Plutselig er de tyske inntrengerne blitt danskenes krigsfanger. Møller spiller sersjant Rasmussen som får ansvar for en gruppe unge tyske soldater som settes til å gjøre den livsfarlige jobben med å rydde de danske strendene for miner. De vestvendte sandstrendene helt fra grensen til Tyskland og opp til toppen av Jylland var et av de tettest minelagte områdene i hele Europa da krigen tok slutt. I åpningsscenen lar sersjanten oppdemmet aggresjon og sinne gå utover en tilfeldig tysk krigsfange. I starten er han også svært brutal i sin omgang med ungguttene han er satt til å lede. Rundt 2000 tyske soldater ble satt til å gjøre jobben, de fleste av dem gutter i 15-20-årsalderen. 300 døde og 500 ble såret.

– Det er et stykke dansk historie vi ikke er så stolt av. Vi lærer ikke om det i skolen, og det er skrevet svært lite om det i dansk historie. Derfor er det desto viktigere at det blir kjent for folk. Hvis ikke bygger vi vår identitet på et falsk grunnlag. Vi har behov for å vite at vi ikke var så perfekte og gode samaritaner som mange av oss tror. Men krig får frem det verste i mennesker. Vi må fortelle våre etterkommere hva krig gjør med folk, sånn at de kanskje forstår at øye for øye og tann for tann-mentalitet aldri har ført noe godt med seg, sier Møller.

– Den handler også om at når du bekjemper monster, så skal du passe på å ikke bli et monster selv, sier Møller, og siterer Friedrich Nietzsche:

– For when you gaze long into the abyss. The abyss gazes also into you.

– Når du setter deg ned og snakker med din fiende, eller med «monsteret», så finner du ut at de har de samme ambisjonene, de samme drømmene og de samme behovene som deg selv for kjærlighet, sosialt samvær og respekt. Man finner ofte ut at man har mer til felles enn hva som skiller en. Så hvorfor kriger vi? sier han.

Sersjant Rasmussen gjennomgår en utvikling i filmen, og blir etter hvert glad i de unge soldatene.

– Det er interessant at vi har alle gode og onde ting inni oss. Menneskets hjerne er doven av natur. Vi gjør det enkleste for oss selv - og det enkleste er å hate. Men det har større personlige omkostninger. Det er en veldig sterk følelse å hate noen, men jeg tror ikke folk tenker over hvor negativt det er for ens egen kropp å psyke, å gjøre det. Det sliter deg ut, stille og rolig, og man blir et menneske man ikke har lyst til å være. Det er en styrke å kunne tilgi, sier han.

– Med den bakgrunnen du har, er du god til å se svakhet i andre mennesker?

– Ja, jeg er god til å lese mennesker og tolke situasjoner. Det ligger i min ryggrad. Når jeg kommer inn i et rom ser jeg raskt etter potensielle farer, og jeg vil helst ha ryggen mot muren. Jeg vil ikke ha folk bak meg. Men det at jeg er god til å lese folk er en veldig god egenskap som skuespiller. Og i min tid som voldsmann var det mange ganger jeg lagde et slags skuespill, fordi jeg skulle holde styr på en masse folk under meg. Selve trusselen om knyttneven er mer effektiv enn å virkelig gjøre det. Da kan du lettere kontrollere folk. Også spiller man gjerne litt manisk. For jeg har aldri vært et ondt menneske, men jeg har oppført meg som om jeg var det. Det må man i et sånt miljø. Viser man noen form for svakhet er du ferdig, sier Roland Møller.

Intenst drama: Roland Møller (til høyre) spiller den danske sersjanten Carl Leopold Rasmussen i «Under sandet». Her med en av de tyske ungguttene som han leder i arbeidet med minerydding på en dansk sandstrand våren 1945. Foto: Gordon Timpen/Christian Geisnæs/Henrik Petit
Skuespiller Roland Møller i Trondheim Foto: Bård Sande