Noe av det jeg liker aller best med Diddaboy er hvordan han i stor grad spiller på sitt nordtrønderske opphav, her er talemåter og vendinger som bygger oppunder myten om den sleivkjefta og breie «bøgdakarakteren» uten spesielle hemninger. Og hvem kan vel motstå det herlige uttrykket «feskklæpp», nå mest kjent som Diddaboys egne catch phrase.

Som på Diddaboys forrige ep, «På Bølgelengde», er det Rudebwoay og Kaihelvete som holder i de musikalske tøylene. Sammen lykkes de med å legge noen knivskarpe trommer, jeg er spesielt svak for 808-støtene på høydepunket «Gi mæ rom». Også gitarkompet på Bad Spit-samarbeidet «Føl» må trekkes frem. Veteranen er sparsommelig med gjesteversene, men håndsrekningen som gis Diddaboy bare sementerer Bad Spit blant den ypperste elite av norske rappere.

Diddaboy er en kis med mye på hjertet. Det er «Instagrambitches» som stjeler overskriftene, med sitt frontalangrep på småbarnsmødre og overivrige brukere av sosiale medier. Et betimelig budskap, men langt unna den mest elegante dissen jeg har hørt.

Den mer sobre «Te min fordel» er tekstlig langt sterkere, hvor rapperen utbroderer om angst, serotoninmangel og en oppvekst med diagnoser og medisinering («fikk beskjed i en tidlig alder / at han der Didrik var langt ifra som alle andre»). Uten et fnugg av selvmedlidenhet rommer låta ikke bare det sårbare, men også lys i tunnelen for andre i samme situasjon.

Seks spor lange «Psykoselig» er en ujevn affære, men holder fortsatt søkelyset sterkt på nordtrønderrappens eneste fanebærer.

Anmeldt av: ALEXANDER ØVERÅS KARLSEN

Psykoselig EP