- Det er ikke akkurat noe sexy med vold, det er ikke noe sexy med voldtekt.
Men det er en del av livsvilkårene kvinner lever under. Derfor hører skildringene med i spenningslitteraturen, sier Karin Slaughter.
Hun vet av erfaring at folk opplever vold mot kvinner mye sterkere enn vold mot menn, også i skjønnlitteratur. På grunn av kvinneperspektivet blir hennes bøker oppfattet som mer voldelige enn de er. Volden gjør sterkere inntrykk.
Vold mot kvinner
Slaughter er en verdens mest suksessrike krimforfattere, og har solgt over 30 millioner bøker. Hun har sine serier med faste rollefigurer, men den nyeste, «De vakreste» som kom på norsk før påske, er en såkalt stand alone. Handlingene er dels på 80-tallet, men mest i dag. Som alltid foregår det i Georgia, og som nesten alltid utføres grusomme overgrep mot kvinner.
Når fasaden sprekker
Hovedpersonen Claire er gift med verdens tryggeste mann. Tror hun. Da fasaden sprekker, virvles hun og resten av familien inn i en voldsspiral som innbefatter løsningen på hennes søsters forsvinning 30 år tidligere.
LES OGSÅ: Dette er påskens beste strømmetips
Men ikke alt er vold. Slaughter skriver overbevisende fra et 80-tall der jenter kledde seg som Cindy Lauper og Madonna, store hvite skjorter og masse fluffy, fargesterkt tilbehør. Tre søstre i en liten sørstatsby, det er lett å få mistanke om at det ligger mye av hennes egen oppvekst der?
Trekke fra egen ungdom
- Gjett. Jeg var yngst av tre søstre, og har brukt mye av meg selv i fortellingens Claire, selv om heldigvis mye er ganske forskjellig, smiler Karin Slaughter med henvisning til de prøvelser Claire og resten av familien gjennomgår i boka.
- Du legger igjen en del popreferanser også, fra Indigo Girls til Madonna, og selvsagt Georgias 80-tallsstoltheter R.E.M.?
- Jeg pleier ikke legge inn musikkreferanser. Musikk skiller, det én leser liker misliker en annen, og det setter uønskede føringer på lesingen. Men denne gangen følte jeg det passet det inn, sier Slaughter.
Viktige rollemodeller
- Madonna var en rollemodell du elsket eller hatet. Jeg elsket henne. Hun var et viktig premiss for populærkulturen på 80-tallet, og for meg parallell med krimforfatterne Sara Paretsky og Sue Grafton.
- Jeg slukte hardkokt krim av mannlige forfattere, selv om det stort sett handlet om skilte menn som drakk for mye og hørte på Johnny Cash. At det fantes kvinner som skrev sånn, med realistiske kvinnelige hovedpersoner, var revolusjonerende. Det fikk fart på mine egne ambisjoner. Disse bøkene snakket til min generasjon jenter.
Kvinner har et annet perspektiv
- Det er med krim som med annen litteratur, det er kvinner som leser mest. Da bør det også finnes kvinner som skriver. De har et annet perspektiv. Hvis en mann går i en bygate om kvelden og hører en lyd, snur han seg nysgjerrig for å sjekke hva det er. En kvinne begynner å løpe. En kvinne føler trusselen, sier Karin Slaughter.
Som hennes egen pappa
Ifølge sin siste roman har kvinner også god grunn til å frykte. Ondskapen sitter dypt i småbymiljøet i Sørstatene. Få mannlige aktører i boka er til å stole på, med et par viktige unntak - først og fremst den varme pappa-figuren i romanen.
- For meg er han hjertet i boka. Boka ville ikke fungert uten å ha han der som en kontrast. Han er som min egen far ville vært i en tilsvarende situasjon, sier Slaughter.
Kjønnsroller på 70-tallet
En annen av Karin Slaughters sterkeste bøker er også en stand alone. «Cop Town» er en politiroman fra Atlanta på 70-tallet, og formidler rystende metodikk og holdninger. Det er ikke noe Slaughter har funnet på, hun har researchet boka grundig. Den avdekker også rystende kjønnsroller og holdninger generelt i en 70-tall vi ellers opplever som ganske opplyst.
- Ja, det er ikke til å tro. Jeg snakket med ei dame som ble alene og som skulle kjøpe seg hus som 40- åring. Hun hadde fast jobb. Hennes sønn måtte signere og garantere for henne. Sånn var det for bare 50 år siden i sørstatene, sier Slaughter.
En annen by i dag
Atlanta i våre dager er heldigvis noe ganske annet. Det er en moderne by, en av de største og mest integrerte i hele landet. Atlanta har 6. 5 millioner innbyggere, utvikler seg dynamisk og har hatt en svart borgermestre i flere perioder.
- Så på noen områder går verden avgjort fremover, smiler Karin Slaughter.
