- Du vet vi risikerer at på denne tiden neste år er det Putin og Trump som sitter på hver sin side av bordet når verdenssamfunnet viktigste spørsmål skal avgjøres.

Håkan Nesser (66) grøsser. Etter Henning Mankells død kunne han tatt over hedersrollen som «grand old man» i nordisk krim. Men det er tydeligvis ikke en posisjon han higer etter. Mannen bak to av de mest suksessrike nordiske krimserier (Ti romaner i Van Veeteren-serien og fem bøker om Barbarotti) har nok fremdeles tro på at nordiske forfattere vil gjøre det bra, og han liker fortsatt å lese krim. Men han er ikke lenger like glad i å skrive krim

Ville ikke skrive om ondskap

- Når en ser på situasjonen i Syria og flere andre steder i verden er det ikke fristende å grave seg videre ned i menneskelig ondskap, sier Nesser. Hans bokutgivelse til den norske påska i år er dermed ikke en krim. Men samtidig er det bokstavelig talt en påskehistorie, og en slags krimintrige er det absolutt – i den forstand at et mysterium blir løst.

«11 dager i Berlin» foregår i påskeuka, følger påskens kronologi og ender i en gjenfødelse 1. påskedag. Hovedpersonen er Arne Murberg, som har en noe begrenset hjerneaktivitet etter en stupeulykke som barn. Etter sin fars død. blir han sendt til Berlin for å møte sin mor – som han aldri har møtt.

Folk er grunnleggende gode

Inspirert av Astrid Lindgren og Hans Alfredsons eventyr for voksne, samt Faust og andre tyske legender, har Nesser skrevet en historie som blander ymse sjangre, realisme og fabel, men der hovedbudskapet er klokkeklart. Det går helt bra for den Forrest Gump-aktige hovedpersonen. Han er alene i en ukjent storby, og behersker ikke forholdene i det hele tatt. Men folk er hyggelige, de tar seg av han.

- Folk er grunnleggende gode, samme hvor du befinner deg i verden, det er det er god grunn til understreke, også litterært. At dette foregår i Berlin er ikke så interessant. Det kunne vært hvor som helst. Jeg kjenner heller ikke Berlin like godt som New York og London. Jeg har aldri bodd der, bare vært på besøk, sier Nesser, som med denne boka avslutter det han kaller sin storbytrilogi, som begynte med New York-romanen «Carmine Street» og fortsatte med London-romanen «Himmel over London».

I sistnevnte bok viser Nesser også en interesse for 60-tallets pop- og motkultur som inntil da var fraværende i hans bøker.

Driter vel i Pink Floyd!

- Jeg og noen kompiser var i London hele somrene 1966 og -67. Du vet VM i fotball, swinging London, flower power og det hele. Det var et eventyr. Men det jeg syntes var dypt og betydningsfullt den gangen fremsto etter hvert som ganske overfladisk, smiler Nesser som har mange sterke minner fra disse somrene. Som da de var på Pink Floyds siste konsert med grunnleggeren Syd Barrett på Alexandra Palace i 1967.

- Konserten var halv tre på natta, og de fleste av oss sov litt mens vi ventet. Da vi røsket tak i en kompis og sa at nå hadde bandet begynt, gryntet han «Jag driter vel i Pink Floyd» og sov videre, minnes Nesser. Historier som dette er blitt gjenfortalt en del i ettertid.

Etter romanen om motkulturen i London rundt 1970, skrev Nesser en av sine fineste romaner, «Levende og døde i Winsford» med handling fra heden i Dartmoor. Som flere av hans beste bøker balanserer den mellom krim og tradisjonell skjønnlitteratur. Det gjelder også hans oppvekstromaner «Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen» og «Piccadilly ligger ikke i Kumla»

Roman om tiden som lærer

Jo flere bøker han har skrevet, jo mer imponerende blir bredden i forfatterskapet. Selv i krimseriene er grepene nye nesten for hver bok.

- Jeg er avhengig av det, for ikke å bli lei må jeg ha et ferskt utgangspunkt hver gang. Det gjelder både i innhold og struktur. Det må være noe nytt for at jeg skal tenne, sier Håkan Nesser, som nettopp har lever ferdig manus om en skolelærer i Uppsala på 90-tallet, på nesten 600 sider. Nesser er utdannet lærer og jobbet fortsatt som lærer de første årene som forfatter. Da jobbet han på en skole i Uppsala som tilfeldigvis heter det samme som skolen i boka, og noen vil kanskje kjenne igjen enkelt hendelser også.

Flere filmer på gang

Nesser mest kjente enkelt-bok «Kim Novak badet aldri Genesaretsjøen» var utgangspunktet for en vellykket filmatisering av trønderske Martin Asphaug. Nesser er ikke like fornøyd med andre filmatiseringer av hans bøker. Bortsett fra tv-serien om Van Veeteren har det ikke vært så mye snakk om dem heller.

Men nå er flere filmer på gang, både romanene «Agnes» og «Carmine Street» og Barbarotti-serien er kommet langt i planleggingen.

Vil aldri skrive Gotlandskrim

- Men vi får se hva det blir til, sier Håkan Nesser, som heller ikke vil røpe stort om andre litterære planer. Bortsett fra at det helt sikkert ikke blir en krim fra Gotland, der han bor.

- Men Gotlandskrim er jo blitt en svært populær sjanger?

- Nettopp. men andre får ta seg av skrivingen om Gotland. Jeg trives utmerket med å bare bo der.