Årets fortjente Oscar-vinner for beste film, «Spotlight», går fortsatt på kino. Den tar for seg avsløringen av katolske presters seksuelle misbruk av mindreårige i Boston. Et stillfarent drama av rystende omfang.

En like fortjent prisvinnerfilm med lignende tematikk, men sett fra omtrent motsatt synsvinkel er «El Club», som fikk Sølvbjørn i Berlin i fjor. Den chilenske filmen, levner i likhet med Oscar-vinneren Den katolske kirke liten ære. Den utspiller seg ved utpost ved havet. Rundt et hus i en landsby, hvor en gruppe prester funnet uegnet til videre arbeid er sendt, på grunn av misbruk i tjenesten. De er gjemt bort fra samfunnet, for å søke bot og bedring.

Mens «Spotlight» er dokumentarisk i stil, basert på virkelige hendelser, er «El Club» et finurlig orkestrert, ladet filmdrama, inspirert av historier om prester «gjemt bort» av Den katolske kirke etter misbruk i embetet.

Pablo Larrain er i dag Chiles beste og mest løfterike filmskaper. Hans kommende film om nobelprisvinneren Pablo Neruda skal være aktuell for årets filmfestival i Cannes. Hans forrige film, «No» (2012) fra Chile under Pinochet ble Oscar-nominert.

Hans fire siste filmer har alle blitt internasjonale festivalfavoritter. De er svært forskjellige i stil, og alle med Alfredo Castro i sentral rolle. «El Club» preges dessuten av disige, nærmest grumsete bilder, som gir en dunkel visuell stil som står til innholdet, sammen med den skjebnetunge musikken til Carlos Cabezas,

Ved filmens start ankommer en ny prest det avsidesliggende stedet. Like etter kommer en forhutlet skikkelse og skriker ut overgrepsanklager mot «presteboligen». Et skudd løsnes og en mann ligger død igjen på bakken. En utsending fra kirken kommer for å etterforske hva som har skjedd. Beskt og skarpt bygges et drama hvor dobbeltmoral, overgrep og prestenes forsøk på beholde «godene» i sin eksiltilværelse får dramatisk klimaks.

Filmen er et kraftfullt oppgjør med kirken og presters manglende selvoppgjør for misbruk og overgrep. Når den kirkelige etterforskeren spør en prest om han har tenkt over at han egentlig er en kriminell, ser presten himmelfallen på ham.

En underliggende, besk humor og løssluppen skildring av de tilsmussede prestenes lidenskap for hundeveddeløp, gir filmen en spesiell tone. Dramatisk klimaks og bibelsk finale bygger opp under en film som rister raffinert i dobbeltmoralen som i mange år har bidratt til å dekke over overgrep og forbrytelser, i ly av kirken.

Presteveddeløp: Skandaliserte katolske prester samler seg om hundeveddeløp i prisvinnerfilmen «El Club» Foto: Arthaus