- Det har gått litt utover kroppen ja, det kan man si, sier Mariama Slåttøy.
Den 23 år gamle danseren har en etterlengtet frihelg hjemme i Trondheim, og deler av fredagen tilbringes på en behandlingsbenk for en sliten kropp. Oslo Danse Ensemble, ODE, er på turné i regi av Riksteateret. Sammen med sine sju kollegaer har Slåttøy gjennomført tre forestillinger i Trøndelag, før ferden går videre nordover.
- Hvordan de beveger seg, sier deg noe om hvem de er
Slåttøy og Strømgren
ODE turnerer med en helaftens forestilling som består av enkeltstående koreografier signert Jo Strømgren, Fredrik «Benke» Rydman og Toni Ferraz. Strømgren er den moderne dansens alibi, Rydman er inspirert av hiphop, mens Ferraz gjør tradisjonell jazz.
- Det er veldig fint å kunne spesialisere seg innen mer enn én sjanger, for jeg mener det er en dansers styrke å være allsidig. Men det er også en stor utfordring. Vi har 20 minutter mellom hver koreografi der vi skal skifte både modus og kostymer, sier Slåttøy.
Dette er hennes tredje produksjon med ODE, men det er første gang hun jobber med med-trønder Jo Størmgren. Etter å ha sett mye av det han har laget for teater og dans opp gjennom årene, synes Slåttøy det er spennende å samarbeide med koreografen som har jobbet med blant annet Carte Blanche og Nasjonalballetten, og som startet sitt eget kompani, Jo Strømgren Kompani, i 1998.
- Strømgren har knekt nøtta som koreograf. Han får oss til å slappe av, samtidig som han får oss til å jobbe hardt. Han er full av humor og humør, og det er en veldig ressurs når arbeidet er fysisk krevende, sier Slåttøy.
LES OGSÅ (PLUSS): Til Trøndertun for å finne talentene
Rastløst barn
Slåttøy begynte å danse som svært ung, men hun ga seg raskt. «Rastløs», forklarer hun. Da hun var i tolvårsalderen ville hun prøve dans igjen, men hun ble nødt til å overtale moren.
- Som barn var jeg rastløs når det kom til fritidsaktiviteter. Jeg prøvde ut alt; maling, svømming, taekwondo. Mamma ble nok litt lei, så jeg måtte overbevise henne. Men da jeg begynte å danse falt alt på plass. Det ga meg utfordring, glede – alt som trengtes til å stimulere en liten kropp, sier Slåttøy.
Etter tre år på danselinja ved Katedralskolen i Trondheim, dro hun på audition ved Kunsthøyskolen i Oslo. Egentlig turte hun ikke, men «æ gjor det læll». Da hun kom inn, var det ikke et alternativ å takke nei. Etter at Slåttøy ble uteksaminert i 2014, har hun blant annet danset i «Chicago» på Oslo Nye Teater. Til høsten blir hun å se i «Singin' in the rain» på Folketeateret i Oslo, men først venter en måned i New York hvor hun skal ta danseklasser, se forestillinger og få inspirasjon.
Hekler seg gjennom Norge
- Er du klar for å knekke opp litt? spør naprapat Vigdis Hansten ved Trondheim Naprapati.
Slåttøy ligger langstrakt på den blå behandlingsbenken og ser opp i taket. På veggen henger plakater som viser hvordan et menneskeskjelett er bygd opp. Danseren skadet et kne tidligere under turneen. Kneet kom ut av ledd før det poppet på plass igjen. «Vondt», bekrefter hun.
- Jeg tror dansere har en litt annen smerteterskel enn oss andre, smiler Hansten og går til verks. Kroppen skal være klar til ny forestilling mandag.
LES OGSÅ (PLUSS): Dansen ble redningen
- Man forstår ikke hva en turné vil si før man har prøvd det. Det er full fart. Jeg står opp, passer på å få i meg nok mat, reiser til en ny by, kommer til hotellet, slapper av eller holder en workshop for skoleelever, varmer opp, spiser, har forestilling, legger meg. Vi besøker utrolig fine steder, men vi rekker ikke se så mye. Vi får sett mest fra bussen, sier Slåttøy.
Fortsatt venter det en god del timer i buss, før turneen avsluttes i Drammen 23. april. Men Slåttøy vet å utnytte tida.
- Jeg har fått en ny hobby, jeg har begynt å hekle. Jeg har sikkert heklet fem bikinier så langt på turneen, sier Slåttøy og ler.