Det var jeg som sto bak formuleringen, etter en konsert som fortsatt sitter som spikret i hukommelsen.

Året var 1988. Prince var en av rockens aller største stjerner, og interessen var enorm da han startet sin Europa-turné i Paris. Da jeg fikk se ham på scenen i et banebrytende show, forsto jeg at han var enda større, mer genial og banebrytende, enn jeg hadde vært klar over.

Hør Adresseavisens medarbeidere snakke om Prince i en egen podcast.

Her er teksten, slik den ble trykket i Adresseavisen den gangen:

Triumfferd i Europa

«PARIS: Prince er på triumfferd i Europa. Den lille amerikaneren med de usedvanlige talentene, vil etter sin turne i sommer bli stående som 80-årenes mest oppsiktsvekkende sceneartist. Han tar pusten fra oss, han trollbinder og forvirrer. Verdenspremieren på hans turne i Paris fredag ble en nesten hypnotisk opplevelse.

Rundt 15000 ville og gale franskmenn var til stede under fredagens verdenspremiere på Prince' nye show, sammen med presse og musikkbransjefolk fra store deler av verden. Vi fikk alle oppleve noe helt annet enn vi har gjort på rockekonsert før.

Prince gir oss en musikalsk teaterforestilling, med en dramatikk og en scenografi som mangler sidestykke i rockehistorien. Han snur opp ned på alle forestillinger om hvordan en slik rockebegivenhet skal presenteres på scenen.

Scene til 14 millioner

Den spesiallagde, fleksible scenen, som visstnok har kostet nesten 14 millioner kroner å sette sammen, byr på et vell av visuelle muligheter. Showet i Paris var tilpasset den runde Bercy-hallen og Prince og hans medmusikere kunne fra den runde scenen henvende seg til publikum på alle kanter.

Åpningen på showet er bemerkelsesverdig. Prince og musikerne kommer inn på scenen fra en Cadillac Thunderbird som kjører på skinner rundt scenen, og gyver rett løs på hard funk. "Erotic House", deretter sangen med den betegnende tittelen "Housequake" fra "Sign O' The Times"-LPen.

Sex og moral

Første halvdel av konserten består nesten utelukkende av eldre sanger som publikum knapt har hørt tidligere. Prince' forhold til sex og kjærlighet går som en rød tråd gjennom denne delen av konserten. Vi møter en mann som martres mellom sensualisme og begjær og konvensjonell "anstendighet" og moral.

Showet er bygd opp med stor dramaturgisk ekspertise. Effektene, som ofte kan være voldsomme, er aldri malplasserte. Forestillingens sterke erotiske aspekter blir heller ikke pinlige.

Den bikinikledte, sensuelle vokalisten Cat Glover er Prince' motspiller. Hun er fristerinnen, Prince er den som i korte øyeblikk lar seg friste for umiddelbart å trekke seg bort igjen.

"This is not music, this is a trip", sier Prince fra scenekanten. Og første halvdel av konserten er virkelig en "trip", inn i de mørke og vanskelige delene av Prince' personlighet.

Etter en time blir Prince "skutt" og senket ned gjennom scenegulvet på et gullfarvet hjerte. Han blir hevet opp igjen, høyt over scenegulvet, og synger den triste, betagende "Anna Stesia" fra "Lovesexy"-LPen.

Religiøs mystiker

Ut forsvinner den religiøse mystikeren og tilbake sitter vi forvirret, grepet som etter en stor teateropplevelse. Er det slutt? Scenemannskaper kommer med feiekoster og rengjør scenen. Er det pause?

Det er pause. Prince lader opp til andre halvdel, som skal bestå av en rekke nyere og mer kjente Prince-sanger. Som skal få en annen, mer åpen og utadvendt profil.

Prince og hans dyktige musikere kaster seg raskt ut i forrykende funk, soul, jazz, rock. Prince kjenner ingen genre-begrensninger, han går lekende lett fra den ene musikkformen til den andre og er alltid på hjemmebane. Og stadig får vi visuelle overraskelser som er skreddersydd til musikken.

Musikalsk geni

Uttrykket er forslitt, men det er vanskelig å komme forbi at Prince er et musikalsk geni. Han viser oss nesten for mye musikalsk oppfinnsomhet. Prince er aggressiv, Jimi Hendrix-inspirert gitarist det ene øyeblikket og synger myke soulballader det neste.

Han tværer aldri ut ideene og går så raskt fra det ene til det andre at mye av den to og en halv timer lange konserten får preg av et potpourri. Vi får etterhvert alle de mest kjente sangene hans, de aller fleste i sterkt omarrangert form. "Kiss", "Alphabet St.", "Purple Rain", "Controversy", "1999".

De gir oss så mange musikalske inntrykk at Prince og co. balanserer på en knivsegg mellom det overdådige og det overdrevne.

Prince er konge

Prince er den ubestridte sjefen og troner ofte som en konge midt på scenen. Men han trekker også sine dyktige medspillere frem i lyset. Sheila E., verdens dyktigste trommeslager på stiletthæler, tangentfenomenet Matt "Dr." Fink, saksofonist Eric Leeds og de andre imponerer nesten på linje med Prince selv.

Gled dere, alle som skal på Prince-konsert på Valle Hovin 14. august. Konserten der, utendørs, blir garantert annerledes enn den i Paris. Men Prince er den samme, et musikalsk og scenemessig unikum. Han vil gå inn i musikkhistorien som en av rockens aller mest sentrale personligheter.»

Hør podkast om Prince:

Stor opplevelse: Adresseavisens anmelder hadde en stor opplevelse da Prince opptrådte i Paris i 1988. Foto: SCANPIX, Ap