Adresseavisens musikkanmeldere Terje Eidsvåg, Ole Jacob Hoel og Trygve Lundemo har gått gjennom de beste albumene til Prince og kommet fram til følgende topp ti-liste:
HØR VÅR PODKAST: - Umulig å minnes Prince uten å snakke om sex
Prince har lydsporet til livet mitt, sier Christer Falck
1. Sign O’ The Times (1987)
Tettpakket, hypnotisk maktdemonstrasjon av dyster dansbarhet på pulsen av sin samtid. Helt på høyde med ikoniske dobbeltalbum med Dylan, Beatles, Stones og Clash.
2. Purple Rain (1984)
Han blir crossover og popkonge, mer melodiøs, mer gitar, men fortsatt stolt og kåt.
3. Dirty Mind (1980)
Musikalsk hardporno, svett funk og energisk falsettpop med snert og stil.
Prince obduseres fredag
SE OGSÅ: Prince' liv i bilder
4. 1999 (1982)
Dobbeltalbum fullt av stor låtskriverkunst der mye er konstruert rundt synthesizere.
5. Around The World (1985)
Rastløs surrete psykedelia med fascinerende uryddig innfallsrikdom og strålende flotte enkeltlåter i «Raspberry Beret» og «Pop Life».
6. Diamonds and Pearls (1990)
Etter en periode med mye popmusikk går Prince tilbake til sine funkrøtter og gir ut et rytmisk sterkt album.
Stargate-Mikkel: - Et sjokk å våkne opp til dette
- Nær å få Prince til Trondheim
7. Controversy (1981)
Sex, politikk, litt rock og mye funk, med leken synth og en attityde som peker framover.
8. Parade (1986)
Psykedelisk, funky, mangfoldig og litt ujevnt album med knallåter som «Kiss» og «Sometimes It Snows In April».
9. Black Album (1987)
På tampen av artistens største år tok han en svipptur tilbake til funken i mytisk, men velfungerende dansbart album.
10. The Love Symbol Album (1992)
Albumet med noen pussige påfunn, men med sterke låter og knallharde rytmer som i «Sexy M. F.».
Hør Adresseavisens kommentatorer minnes Prince