Trondheims eldste danseskole markerer jubileet med storslått show i Olavshallen i helga, med premiere lørdag kveld.

Se bildene fra forestillingen i bildekarusellen over teksten!

Danseskole-eventyret startet med Hellan for tredve år siden, etter at hun kom tilbake til Trondheim som ferdig utdannet dansepedagog fra Statens Balletthøgskole (nå Kunsthøgskolen i Oslo). Etter et par år med undervisning her i byen, kjente hun et savn etter å gjøre forestillinger.

- Så da startet jeg for meg selv i 1986. Det er jo scenekunst vi holder på med, og jeg vil gi elevene muligheten til å få vise hvor flinke de er til å danse i en større sammenheng. Det er derfor vi brenner for disse store showene, og legger ned mye arbeid i regi, kulisser og kostymer. Elevene setter stor pris på det, og vi synes vi får så mye tilbake, forteller Hellan.

- Hva er den største forskjellen fra 1986 og i dag?

- Vi er jo blitt mye større. Men vi har holdt på den samme intensjonen fra dag én, og så har det bare bygd på seg til å bli så solid og proft som det er i dag.

-Hva er hemmeligheten bak å kunne holde på så lenge?

- Det er tredve år med samarbeid. Vi er som en stor familie. Vi opplever også at det er stor trivsel hos elevene. Vi stiller krav, men legger ikke noe press på dem. De får kose seg på sitt nivå. Det er fantastisk å se elever som kommer strålende ut fra en dansetime. Det er derfor jeg elsker dette.

Tusen dansere

Det er to tema for jubileumsforestillingen; Pocahontas og Ariel – den lille havfruen. Med fire forestillinger på tre dager, er det mange dansende føtter som skal over scenegulvet i Olavshallens store sal. Rundt tusen dansere skal opptre totalt. Solistene opptrer i alle forestillingene, mens resten av danserne er fordelt på hvert sitt show.

- Vi tør å satse økonomisk og arbeidsmessig, sier Hellan, som ikke har sjekket billettsalget. Men det bruker å gå bra, forteller hun.

- Vi trenger jo å fylle opp salene for å kunne gjennomføre disse showene. Men dette er uansett noe vi bare gjøre. Vi greier bare ikke la være!

Satser på dansekarriere

Det er straks generalprøve, og «Pocahontas» er ferdig sminket og ikledd kostyme. Hun spilles av 19 år gamle Kristin Moen, som vil bli profesjonell danser og går på danselinja på Trondheim Katedralskole. Hun begynte på Step by Step da hun var tre år.

- Mamma danset, og dro meg med da jeg var lita. Etter hvert ble det artigere og artigere, og jeg bestemte meg for å satse på dans, forteller Moen, som begynner på bachelor i utøvende dans på Universitetet i Stavanger til høsten.

- Det jeg har likt så godt med Step by Step er at jeg slapper mer av i forhold til dansinga, for her slipper jeg unna karakterer. Og så kan jeg og venner ha det artig og danse sammen.

Med penn og papir

Hilde Hellan skulle ønske hun visste hvor mange som har gått på danseskolen gjennom årenes løp.

- Men jeg startet med penn og papir, der jeg hadde ett ark per danseklasse. Jeg trodde jeg skulle overleve uten PC, og drømte ikke om at det skulle bli sånn som dette!

Olavshallen, søndag 24. april kl. 14.00 og 18.00. Mandag 25. april kl. 18.00.

Step by Step-innehaver Hilde Hellan har sluttet å undervise, og kan konsentrere seg om å stå i resepsjonsdisken og administrere danseskolen. - Men mange av elevene kaller meg «vaskedama på Step by Step», for jeg vasker og rydder hele tida, ler hun. Foto: Christine Schefte