Nå har han egenhendig hyret Jo Nesbø og Lars Jones til konsert i Magnushallen på Frosta fredag kveld.
– Jeg syntes det ville være stilig å få en av verdens mest leste forfattere til Frosta. Tanken trigget meg - går det an? Og før jul fikk jeg napp, sier Skjæran.
Han tar all risiko med arrangementet selv, og medgir at han er spent foran kveldens arrangement hvor han også tilbyr lokalprodusert mat og øl.
– Det blir en fin kveld, med god musikk og mat. Trivelig for frostinger, hyttefolk og campinggjester, sier arrangøren.
Ikke utendørs
Han synes kommunen gjør for lite utav de fine lokalene i Magnushallen, kulturhuset kommunen åpnet i 2010. Derfor har han tatt saken i egne hender. Denne vinteren har han arrangert konserter med både Arve Tellefsen og Rasmus Rohde for egen regning. Skjæran var også en av initiativtagerne til Frosta fjordfestival som ble arrangert i tre år mellom 2012-2014.
– Det er veldig artig når det går bra, og veldig lærerikt når det ikke går bra. Det gir meg uansett mye personlig, jeg er levende opptatt av musikk, sier Skjæran, og legger til:
– Men utendørsarrangement gjør jeg ikke igjen, så dum er jeg ikke, sier han.
Sykehusoppvekst
Til daglig jobber 45-åringen i ULOBA, et firma som jobber med at mennesker med assistansebehov skal få leve et fritt og selvstendig liv med borgerstyrt personlig assistanse (BPA). Skjæran vet hva han snakker om. Han har Arthrogryposis Multiplex Congenita (AMC), en tilstand hvor en blir født med flere bøyde og stive bein i ulike deler av kroppen. De første seks årene av livet tilbrakte han store deler av på Regionsykehuset i Trondheim.
Minnene sitter spikret. Det var snille folk på sykehuset, det var ikke det. Men det var ikke noe han hatet mer en avskjedssituasjonen, når moren måtte dra hjem til Frosta, mens han skulle bli igjen i Trondheim for videre behandling. Han husker at hun leste «Emil i Lønneberget» på sengekanten. Han kjempet for å holde seg våken. For når han våknet visste han at moren ville være borte. Det er bare de siste årene Skjæran har maktet å prate om det uten å gråte.
– Jeg tror det har vært med på å gi meg en gi-faen-holdning, for jeg ville så sterkt bort fra den avmaktsfølelsen jeg hadde da. Kanskje det er derfor jeg gjør sånne «gale ting» nå, sier han.
Hjerte for Frosta
Kjærligheten til hjemplassen er sterk, og 45-åringen er også en engasjert lokalpolitiker. Partiet er Venstre og han sitter i Frostas forhandlingsdelegasjon i kommunesammenslåingsprosessen. Nå håper han på en sammenslåing med Stjørdal.
– Stjørdalsordfører Ivar Vigdenes har kjøpt hytte på Frosta, det må bety at han mener alvor, sier Skjæran med et smil.
Han vet at enkelte lurer på hvordan det går an å være så sterk Frosta-patriot, og samtidig gå inn for å slå sammen kommunen.
– Vi vet at Frosta vil få mindre penger i fremtiden, og jeg ønsker at vi skal ha like gode tjenester her om 15 og 20 år, som vi har i dag. Det tror jeg er vanskelig å få til uten en større kommune. Og det er bedre å være med nå og forhandle frem avtalene, enn at vi blir tvangssammenslått om noen år, sier Skjæran, vel vitende om at ikke alle sambygdingene er enige i vurderingen.
– Jeg har fått et tillitsverv som jeg tar på dypeste alvor. Mange vil diskutere saker med meg, og det trives jeg godt med. Men det er nok lettere å være i forhandlingsutvalget enn å være ordfører, det er mye hardere for henne, sier Skjæran om Senterparti-ordfører Trine Haug.
Men denne fredagen legger han vekk politikken for å nyte musikken, maten og favorittplassen på jord.
– Frosta er en vakker plass, grønt og frodig og sjø på tre kanter. Det er tidlig vår, og det er fint for meg som sitter i rullestol, jeg er ikke så glad i snø. Frostingene er et raust folk, initiativrike og villige til å skape noe nytt. Vi har stor matproduksjon her og folk her var tidlig ute med festivaler, sånn som Tauterstokk. Jeg skryter mye av Frosta når jeg er ute. Samtidig er det alltid noe som kan bli bedre. Men sånn skal det være, hvis ikke blir vi late.