Bare litt over et år etter «Rein by», er Kjartan Gaulfossen og Erlend Smithee klar med oppfølgeren.
«Treig ny verden» er forgjengerens insisterende lillebror, som ikke helt når opp til sitt forbilde. Ikke nødvendigvis dårligere, men den fremstår langt tryggere og mer selvbevisst – og dermed også mer forutsigbar. På dette tidspunktet i karrieren hadde det vært inderlig forfriskende å få høre Gaulfossen over andre typer beats og i en annen modus.
LES INTERVJU: - Et forsøk på å vise stabile utopier som slår sprekker fordi tida går
Gaulfossen sementerer for øvrig inntrykket av ham som en av trønderrappens viktigste tenkende tekstforfattere ved siden av Bad Spit.
Fortsatt er han også like tilstedeværende oppmerksomhetskrevende gjennom sin nedpå flyt og sitt lyriske håndverk – i tilnærmingen til tekstene må det virkelig konsentrasjon til.
De ettertenksomme vendingene er aldri langt unna, selvrefleksjonen og den introverte stilen likeså, med linjer som «æ prøve å holde folk på avstand / så æ bygge sandslott ved lavvann / aldri alt for bra stelt / men paranoia gjør klar for ka som helst». Erlend Smithees jazza signatur er reisverket i dette prosjektet. Dette er en produsent med øre for små detaljer, og går man instrumentalene i sømmene, er det masse snacks å ta tak i.
Personlig er jeg svak for saksofontouchet på tittelsporet, mens singelen «Hjem» er den typiske eksponenten for den gode kjemien mellom Gaulfossen og Smithee, en fin låt om tilhørighet og tilknytning.
På tross av at jeg har hørt det før, tilbyr «Treig ny verden» med sin ettertenksomhet og myke produksjon et kjærkomment pustehull.
