- Det har tatt fullstendig av, sier Jovan Pavlovic etter at han og Svartlamon Hardkor opptrådte i Beograd for knapt to uker siden.

På en hotellbåt i den serbiske hovedstaden framførte koret en høyst særpreget versjon av «Zum, zum - Zakleo se bombar», en barnesang som i Serbia er like kjent som «Bæ, bæ, lille lam» er i Norge.

Et opptak av korets uvanlige måte å framføre sangen på ble lagt ut på Youtube, og serberne kastet seg over det. Onsdag ettermiddag var opptaket lastet ned 105 000 ganger, og antallet nedlastninger steg jevnt og trutt. Alle de største serbiske avisene har dessuten skrevet om koret.

Her er opptaket som slår an på Youtube.

Mediene er begeistret

- De skriver «Se på dette koret. Hør hvordan punkerne fra Norge framfører sangen vår på flytende serbisk», forteller Pavlovic, som kom til Trondheim fra Serbia for 20 år siden.

Han har vært mye i Serbia siden den gangen og er blitt en kjent person i serbiske medier, blant annet på grunn av sitt arbeid med serbiske musikere.

Norges musikkinteresserte ambassadør til Serbia, Arne Sannes Bjørnstad, var til stede da koret opptrådte og stilte i Svartlamon Hardkor-t-skjorte. Ambassaden har også omtalt korets besøk på sine hjemmesider.

Pavlovic mener sangen har slått an fordi den er morsom og annerledes. Men suksessen har også et annet aspekt.

Morsomt og respektfullt

- I kommentarfeltene skriver mange at det er morsomt, men de mener også at det er gjort med respekt. Og det er tydelig at serberne opplever det Svartlamon Hardkor har gjort som en anerkjennelse av kulturen deres, uten at det ligger noen nasjonalisme i kommentarene jeg har sett. Mange setter pris på at koret synger serbisk så godt. Også i Norge ville vi antakelig blitt begeistret hvis for eksempel et russisk kor hadde sunget «Bæ, bæ, lille lam» på flytende norsk.

Norges ambassadør til Serbia, Arne Sannes Bjørnstad, synes det er svært hyggelig at koret gjorde slik suksess. Han forteller at kulturutvekslingen mellom Norge og Serbia øker og at Jovan Pavlovic er en sentral drivkraft i flere prosjekter.

Historiske bånd

- Har suksessen sammenheng med Serbias behov for anerkjennelse?

- Det er historiske bånd mellom Norge og Serbia, blant annet fra andre verdenskrig, som alle serbere kjenner til. Serberne setter stor pris på Norge. Når et vesteuropeisk kor kommer til Serbia og synger på denne måten, viser det også at Serbia er medlem av en stor familie av land. Landet har en problematisk historie, og de setter pris på tegn som viser at de ikke lenger er isolert. Serbia starter jo også medlemsforhandlinger med EU i sommer, sier Bjørnstad.

Det hjalp også på oppmerksomheten at den unge trompetisten Danijela Veselinovic, som er stor stjerne i Serbia, var med da koret opptrådte.

Ikke til å sovne av

Pavlovic mener også at suksessen har sammenheng med at korets dirigent Truls Lorentzen har arrangert en helt annerledes versjon av sangen.

- Den er egentlig en vuggesang, men slik Hardkoret framfører den, er den ikke akkurat til å sovne av, sier Jovan Pavlovic, som var trekkspiller og reiseleder da koret besøkte Beograd og byen Gornji Milanovac 22. og 23. april.

Serbiske jenter vil bli venner

- Når koret slå an slik, må dere tilbake på turné og kanskje utgi et helt album med egne versjoner av serbiske barnesanger?

- Etter det som har skjedd de siste dagene, er koret sikkert interessert i å reise tilbake. Kanskje det også er en idé å øve inn enda flere barnesanger.

Kormedlemmene forteller at serbiske jenter overøser dem alle med venneforespørsler på Facebook. De mener det er det definitive beviset på at de er blitt popstjerner i Serbia.