Det er fem år siden Radiohead ga ut musikk (bortsett fra å spre den forkastede Bond-låten «Spectre» i fjor).
Men for noen dager siden forsvant alt innhold mystisk fra bandets nettside, twitter- og facebookprofiler. Lanseringsluringene hadde selvsagt nytt innhold planlagt, og tirsdag kveld kom singelen «Burn the Witch» med en video (se den over saken) som legger opp til å være en dokkefilmversjon av kultskrekkfilmen «The Wicker Man».
«Burn the Witch» skal være en eldre låt, som har sirkulert i skisseaktig bootlegversjon i flere år, og det endelige resultatet er mer rett-fram enn det meste bandet har gjort siden årtusenskiftet. Refrenget har en flytende falsettmelodi, ikke veldig ulikt en uptempo-versjon av «Pyramid Song», mens store deler av låten er forholdsvis minimalistisk.
Thom Yorke synger som han alltid har gjort over en synth-basslinje, trommemaskin og ikke minst stakkato strykere som pisker sangen framover med økende intensitet - mot et stadig mer illevarslende crescendo som gjerne kunne vart ytterligere et minutt eller to i stedet for å slutte når det virkelig drar seg til. Skal en dømme etter «Spectre» og nå «Burn the Witch», kan det tyde på at Jonny Greenwoods fordypning i klassisk musikk vil resultere i et tungt orkestrert niende album.
Teksten føyer seg inn i bandets antiautoritære tradisjon. Ikke så mye konkret om hekseprosesser, som om paranoia i et totalitært overvåkningssamfunn, eventuelt den sterke sosiale kontrollen som ligger i sosiale medier («loose talk around tables /Abandon all reason / Avoid all eye contact / Do not react / Shoot the messengers»).
«Burn the Witch» er en bunnsolid, gjenkjennelig og lettlikt Radiohead-sang, som kommer til å sette fart på gjettelekene rundt et eventuelt nytt album (heter det «Dawn Chorus»? Kommer det i juni?).
Tatt i betraktning at det er fem år siden sist, sitter jeg likevel igjen med et ønske om noe mer overrumplende, samt flere og tydeligere indikasjoner på at tiden faktisk ikke har stått stille de siste fem årene.
Anmeldt av VEGARD ENLID