- Kall det gjerne «galskap», men jeg er så opptatt av å bringe kunnskap om bunadstradisjonen vår videre. Når folk står der tidlig 17. mai og stryker bunadsskjorta før de skal på champagnefrokost eller gå i tog, så er det en gammel tradisjon de bærer med seg den dagen, sier Kvam.

Selv visste hun ingenting om verken hvitsøm eller sølvsmedkunst før hun som utflyttet rindaling fikk behov for å ha en tydelig identitetsmarkør. Vise at hun er fra Rindal. Med dette som bakteppe har hun laget boken «Min bunad - Rindalsvarianten av Nordmøre kvinnebunad» på eget forlag som forteller historien om Rindalsbunaden og om hvordan en bunad kan bli til.

Bunad gir identitet

- Jeg bor i Oslo nå, og bunaden er min sosiale kapital, den viser min gruppeidentitet og min sosiale tilhørighet. Jeg knoter, men med bunad kler man på seg en dialekt, noe jeg tror er viktig for mange, sier Kvam. Hun vil ikke påberope seg å ha blitt noen bunadsekspert. Hun er historiker, ikke bunadshistoriker, men er bekymret for håndverkstradisjonen som bunaden representerer.

- Håndverkskunnskapen finnes kun hos de kvinnene som kan selve håndverket. Dette handler om kunnskap, vilje, evner og tid, noe som er dyrebar valuta i dagens samfunn. Jeg har ikke dette, men ønsker å formidle til folk hva en bunad faktisk er.

- Sikrer identitet

Tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk har i en årrekke designet og laget festdrakter basert på norske drakttradisjoner. Hun tror folk har behov for tradisjonsklær for å sikre egen identitet.

- I en tid hvor vi reiser over hele kloden, og ser casual klær over alt, leter vi etter kontrastene. Jeg tror det handler om å klore seg fast til det norske og at vi får behov for å vise hvor vi kommer fra. Vi trenger et arvet symbol på identitet i en verden som har blitt veldig ensartet, sier Skjåk Bræk.

Tradisjon, penger og status

Boken viser hvordan ulike håndverk som lindyrking, hvitsøm, farging og sølvsmedkunst var viktige for nordmenn tidlig på 1800-tallet. Dette er også fortellingen om bunadens posisjon i Norge i dag der røtter, tradisjon, penger og status er viktige stikkord. Hva man har signalisert med bunaden sin har endret seg gjennom tidene, ifølge Kvam.

– Bunad har vært et politisk plagg, en nasjonaluniform og et nasjonalsymbol. For meg er det interessant å røre ved hva bunad er i dag, og da tenker jeg umiddelbart på den store betydningen den har for dagens konfirmanter. Bunad er knyttet til overgangsritualene fra ung til voksen, den gir voksenpoeng, sier forfatteren og legger til at bunaden er en kanal som kan forsterke identiteten din og den gir en slags status.

Velger en vi kler

- Det får være opp til hver enkelt å vurdere betydningen av tilhørighet til bunaden. Det er også et element av forfengelighet her, man velger ofte en bunad man kler godt, sier Kvam som selv syntes Rindalsbunaden var langt mer kledelig til henne enn Nordmørsbunaden. Og da ble det selvsagt bunad fra Rindal.

Boken «Min bunad» lanseres 7. juli.

Jeg knoter, men med bunad kler man på seg en dialekt, noe jeg tror er viktig for mange, sier Unni Irmelin Kvam.