19. mai åpner Ryan Lee Gallery i Chelsea-distriktet i New York dørene for en ny utstilling med Anne-Karin Furunes’ særpregede bilder. Igjen får publikum se at hun er usedvanlig fascinert av ansikter.
- Jeg kan vandre rundt i en storby i timer og studere alle jeg passerer. Ansikter er en utømmelig kilde til inspirasjon og slutter aldri å fascinere meg, sier hun.
Furunes begeistret mange da hun stilte ut på hjemmebane, i kulturhuset Kimen i Stjørdal.
Furunes har avbildet grupper av mennesker og deres skjebne som samtiden har valgt å glemme; jøder som ble deportert fra Norge og personer som er blitt offer for ulike ideologier. Bildene hennes er ofte fortolkninger av materiale fra fotografiske arkiv.
I Bowies øvingslokale
Hun har stilt ut i de samme lokalene i New York tidligere, men da holdt Barry Friedman Gallery til i lokalene som ligger rett ved The High Line på Manhattan. David Bowie har tidligere brukt det samme stedet som øvingslokale.
Publikum i Beijing, Sydney, Venezia, Roma og mange andre byer er også blitt fascinert av portrettene hennes de siste årene. Utpå høsten skal hun til Montreal i Canada.
Atelieret på Nylænne er ett av mange kunstprosjekter i distriktene som blir omtalt i ei ny bok.
- Her er to av bildene som skal til New York, sier Furunes når vi møter henne i atelieret på Nylænne ved Stjørdal. Hun bærer bildene over gulvet og setter dem i sola.
Atelier ved tuberkulosehjem
Bygningen ligger i åssiden rett ovenfor fjorden. Maisola, filtrert gjennom nyutsprunget bjørkeløv, strømmer inn gjennom vinduer som går fra gulv til tak. Rommet er så romslig at Furunes kunne invitert et par hundre mennesker på fest, og det har en takhøyde på mange meter. Taket hviler på trekonstruksjoner som er inspirert av inventaret i Værnes kirke.
Hun har bygget atelieret sammen med ektemannen Kalle Eriksson. Han er også kunstner og har sitt eget verksted i etasjen under. Bygningen ligger foran to hus som tidligere var et hjem for barn med tuberkulose. Familien Furunes/Eriksson bor i ett av dem. Furunes viser oss bilder av barna som badet i den iskalde fjorden. Helsemyndighetene mente det var godt for dem.
Avstanden avgjør hva man ser
Langs veggene i atelieret står bilder laget i en teknikk som Anne-Karin Furunes er temmelig alene om. Bildene er basert på portretter hun har funnet i ulike arkiver omkring i flere land, og de får et helt eget preg ved at hun lager et stort antall små hull i dem.
Hvis man går helt inntil, løser bildene seg opp i et stort antall uoversiktlige punkter. Går man lenger unna, avtegner motivene seg tydeligere. Inntrykket man får, avhenger av lyset, vinkelen og avstanden man betrakter dem fra.
- Jeg utviklet denne teknikken da jeg studerte på Kunstakademiet i Trondheim. Mens andre smurte maling utover lerretene, ødela jeg dem og laget hull i dem, forteller Furunes.
Møter mellom mennesker
Hun oppdaget etter hvert at den uvanlige teknikken passet svært godt til det hun vil uttrykke. Den opplevelsen bildene hennes skaper, har paralleller til hvordan vi oppfatter tilværelsen.
- Når vi går tett innpå noe, kan det oppløse seg. Vi ser tydeligere på lenger avstand, men vi trenger både nærhet og distanse for å forstå verden rundt oss. Med bildene mine forsøker jeg også å reflektere mellommenneskelige møter. Hvor åpne er vi i møtet med den andre, den for oss ukjente? Når evner vi å være åpne og lyttende? Dette er interessante spørsmål for meg, sier Furunes.
Lever i en farlig tid
Bildene hennes forteller dessuten historier. Verkene som nå blir stilt ut i New York, henter sine motiver fra et universitetsarkiv i Uppsala, der det finnes bilder av mennesker som ble sortert ut fra etnisk bakgrunn og fysiske særtrekk. Samer og jøder er blant de etniske grupperingene det finnes portretter av i arkivene.
- Helt opp til vår egen tid er mennesker blitt sterilisert for å fjerne egenskaper som ble ansett som uønskede. I Norge skjedde det blant annet med romfolk. Portrettene som jeg har laget egne bilder av, viser mennesker som er blitt utsatt for slikt. Vi vet ikke noe om hver enkelt, men bildene rommer likevel historier. Når jeg lager bilder av disse menneskene, håper jeg å gi dem portrettet deres tilbake. I dag synes jeg at vi ser tendenser til at noen av de samme tankene dukker opp igjen. Nylig dukket filosof Ole Martin Moen opp med et forslag om at kvinner bør få barn med intelligente menn. Vi lever i en farlig tid.
Unge tyskere i Stjørdal
«Of Nordic Archives» er tittelen på utstillingen i New York. I tillegg til bildene hun har funnet i Uppsala, har hun også funnet materiale i Finland. Der finnes det bilder av opprørske kvinner som kjempet på den sosialistiske siden under borgerkrigen i 1918. Borgerkriger skaper alltid store traumer i nasjoner. Kvinnene ble torturert, og mange av dem ble drept, men historiene deres er glemt. Furunes skaper ny oppmerksomhet omkring det som skjedde.
Hun har også funnet bilder i et arkiv i Stjørdal, av svært unge tyske soldater som ble fotografert mot slutten av andre verdenskrig. Også deres historier tar hun fram i lyset.
- Jeg leter etter historier som ligger gjemt i mørket og bruker mye tid i støvete lokaler for å finne dem, sier Anne-Karin Furunes.
I atelieret på Nylænne skinner lyset desto sterkere.
