Den britiske forfatteren Jojo Moyes roman «Me Before You» fra 2012 er solgt i over fem millioner eksemplarer. Den kom på norsk i 2013 som «Et helt halvt år», som er norsk tittel på filmversjonen også. En lett, glossy romantisk tragedie basert på populært stoff, med profilerte skuespillere i lekre britiske kulisser. Til en innsmigrende flørt med feminint sommerkinopublikum og menn på date.
Det er ganske sjelden i våre dager å møte en sommerlig storfilm helt uten en viss eim av gutterom. Tvert imot er det romantikk, tragedie og melodrama som gjennomsyrer «Et helt halvt År», tilsatt referanser til noen av vår tids mest populære tv-serier og filmer. Det gjør det interessant å se hvordan filmen hevder seg publikumsmessig i sommersesongen.
Kvalitetsmessig er ikke «Et helt halvt år» stort dårligere enn for eksempel «Warcraft»-filmen, men middels storfilm med drag av jenterom får ofte hardere medfart av filmkritikere enn middels storfilm fra gutterommet. For to år siden lyktes «The Fault in Our Stars» overraskende godt, også kommersielt, i å vise at romantisk tragedie etter populær roman kan trekke mange til kino.
Les også anmeldelsen av «Warcraft: The Beginning»
Teaterregissør Thea Sharrock lykkes i svært varierende grad i å gjøre romanen til en film som fungerer godt på egne premisser. Det virker smart å sette sammen et ensemble med skuespillere fra tv-serier som «Game of Thrones», «Doctor Who» og «Downton Abbey», samt en utradisjonell romantisk helt, fra filmserien «The Hunger Games». Mindre vellykket er det at filmen er dyppet i powerballader som får tungt ladede scener til å bli overlesset til det nesten parodiske.
Noe av det beste ved filmen er Emilia Clarke i hovedrollen som arbeiderklassejenta på 26 som får jobb som personlig assistent for en rik, pleietrengende ung mann, lam etter motorsykkelulykke. Rollen er omtrent så langt det er mulig å komme fra hennes signaturrolle som dragemor Daenerys Targaryen i «Game of Thrones». Hun er energisk fargerik som Lou, som aldri har sett en film med undertekster eller hørt en klassisk konsert, før hun får jobb hos småbyens godseierfamilie.
Sam Claflin er brukbar match som den pleietrengende unge mannen, som har gitt seg selv og foreldrene et halvt år, før han har tenkt å dra til Sveits for å få hjelp til å dø. Skildringen av arbeiderklassefamilien til Clarke, hennes arbeidsløse far og hennes egne møter med arbeidskontoret er gjort med et såpeoperablikk som fjerner nesten all brodd fra klassedramaet i historien. Eminente skuespillere som Charles Dance og Janet McTeer får lite å spille på som de rike, triste foreldrene til den pleietrengende.
Kan den unge arbeiderklassejentas ujålete energi og livsglede gi den lamme overklassegutten livsgnisten tilbake? Det er filmens grunnleggende spørsmål, som den farer over med harelabb. På vei dit, som en syk variant av «My Fair Lady», kultiverer han henne med Mozart, fransk film og drømmen om Paris. Det får henne heldigvis på bedre tanker enn kjæresten Patrick, som hun av uforståelige grunner har blitt sammen med før filmen starter. Den treningsnarkomane gründeren som drømmer om triatlon-ferie i Norge, gjør at «Et helt halvt år» om ikke annet er brukbart egnet til å riste på hodet av håpløse menn.
