Den tidligere sjefredaktøren i Dagbladet og professoren i journalistikk døde i sitt hjem i Oslo fredag 3. juni. Det bekrefter familien til NTB.

– Han var en av etterkrigstidens store norsk presseredaktører. Det viktigste Arve etterlater seg er fornyelsen av den politiske journalistikken. Han omformet Dagbladet fra å være et partiorgan for Venstre, til å bli en avis som ble ledende på kritisk og analytisk journalistikk, sier Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen til sin egen avis.

Solstad var født og oppvokst på Ljåmo i Orkdal.

– «Storoksen» vokste opp og ble formet i Trøndelag, som så mange høvdinger. Han var den gode, gammeldagse redaktøren som mente sterkt og tydelig om det meste. Samtidig var han den moderne redaktøren, som markerte journalistikkens og medienes uavhengighet og integritet. Han ble et forbilde for oss som fulgte etter både som journalister og redaktører. Det var naturlig at «storoksen» til slutt ble professor, sier Adresseavisens tidligere sjefredaktører Gunnar Flikke og Arne Blix, som møttes over en kopp kafé i sommersola i Trondheim sentrum fredag.

Engasjert

– Han var en voldsom autoritet, og hadde hjertet utenpå skjorta for ‘bladet. Jeg husker jeg var «starstruck» første gang jeg møtte ham, sier Tommy Fossum, som jobbet i Dagbladet i ti år, før han begynte i Adresseavisen i 2006.

– Selv om han var pensjonert, vanket han ofte i gangene den tiden jeg jobbet der. Jeg glemmer aldri da han innledet om Dagbladets sjel for oss sommervikarene. Det var en personlig hilsen fra Solstad til oss nye i avisa. Det handlet ikke om økonomi og opplagstall, men om å tro på journalistikken, om å brenne for journalistikken, om engasjement.

Fossum forteller at «storoksen» aldri var redd for konflikter, og han var omstridt, både innad i avisa og utad. Den første store symbolstriden dreide seg om tabloiden. Solstad ville allerede tidlig i sitt virke ha overgang til tabloid. Det så han som det framtidige formatet for en moderne avis.

– Selv om motstanden både innad og utad var sterk, hadde han utvilsomt rett, sier Fossum.

– Gudbenådet skribent

For oppstandelsen var stor da Dagbladet omsider la om til tabloidformat i 1983. Solstad ble intervjuet i Adresseavisen av journalist Bjørn Johan Jacobsen. «Vi tolker deg dithen at Dagbladet fortsatt vil trykke bestialske knivdrap og litteratur-feider side om side, – blod og ånd, hånd i hånd ...», fabulerte Jacobsen. Solstad svarte: «Vi balanserer på en knivsegg. Vi skal være en avis for de mange, og en avis for de få. Vi må innse at for at de få i eliten skal få noe, må de mange kjøpe avisa. Jeg er gørrlei av den moralske prippenhet og mye av det hykleriet som spys ut mot Dagbladet og VG. Det kan da ikke være mer forkastelig å lage en avis som selger på sitt mangslungne innhold fra dag til dag, enn å lage en abonnementsavis som flyter på feite annonsesider og lokalt tilsnitt?»

– Dagbladets opplag var i hans tid den største i avisas historie. Dessuten var han en gudbenådet skribent selv, og en meget inspirerende leder, forteller tidligere Dagblad-journalist Gudleiv Forr til Dagbladet.

Selvironisk

Aftenpostens Per Egil Hegge forteller om en «åpenhjertig, direkte og veldig morsom» mann.

– Han hadde ganske mye selvironi, selv om det var litt mindre enn han trodde selv. Men vi får slå av litt for kjentfolk, sier Hegge og forklarer:

– Han lo når man vitset på hans bekostning, men litt hjerteligere når han sto for vittighetene selv, sier Hegge.

Presseveteranen beskriver Solstad som enormt kunnskapsrik og svært belest. Han hadde solid oversikt over norsk politikk og kulturhistorie, men også moderne europeisk historie. Hegge forteller en historie fra 80-tallet.

– Det var kommet biografi om politikeren David Lloyd George. Arve bestilte den fra den nye korrespondenten i London. Han kvitterte med å sende en biografi om popmusikeren Boy George, en mann Solstad knapt visste eksisterte. For ham var det et tegn på at kunnskapsnivået til utenrikskorrespondentene hadde gått ned, humrer Hegge.

Kraftsenter

– Hvordan var han som konkurrent?

– Dagbladet hadde en imponerende vekst i opplag og i kritisk journalistikk i den tiden han dominerte avisen. Og han var svært åpenhjertig om avisas profil. Han snakket mye om det schizofrene ved Dagbladet: Den skulle være både en populær avis for folk flest og en kulturavis for intellektuelle. Det som på sett og vis var hans tragedie, var at avisa forskrevet seg og ble stående i spagaten mens han fortsatt var i spaltene. Det plaget ham, og han prøvde heller ikke å dekke over det

Hegge mener at det var Solstads store pressehistoriske innsats at han reformerte den politiske reportasjen i norsk presse da han ble politisk redaktør på 60-tallet.

– Den politiske redaksjonen i Dagbladet ble avisas maktsenter og kraftsenter. De begynte å skrive om politikk på en mer kritisk måte, og brøt ut av partijournalistikken. De brakte kritiske analyser i stedet for å bare referere hva politikerne sa. Arve ville gjerne prøve å forklare hvorfor politikerne sa det de sa.