- Jeg kan nå toppen hvis jeg bestemmer hvor den toppen er, lyder en av verselinjene i Raumarevyens «I e super». Setningen er en fin oppsummering av hva som bør være veien videre for de mange ildsjelene som skaper muntre stunder og gode minner med revyer rundt omkring i Midt-Norge.
For alle sikter de mot toppen. Latteren som buldrer mellom veggene, applausen som ikke har en ende, publikummet som reiser seg for å gi stående applaus, den gode omtale i lokalavisa, heder og ære under Humorfestivalen i Hemne og priser på Høylandet.
Men hva er så toppen? Hva er den virkelig gode revyprestasjonen? Hvor skal toppen være?
Svaret fikk man under helgens humorfestival i Hemne. Toppen ligger like over komfortsonen.
I komfortsonen vet man hva som sikrer latter og applaus. Det kan være en rar kostyme, en løsbart, noen litt for store briller og en ganske så enfoldig sjel på scenen.
Og det er forståelig. Det slår an. Men det er ikke typene som gjør sceneinnslag til suksess.
Det er teksten. Den artige figuren er midlet som formidler det morsomme, men uten tekst, det underfundige, galskapen, innfallet, drømmen, håpet, selvbedraget, det skrå blikket og den uventede tilnærmingen til et tema, er figuren ingen ting.
Less is bore, ble det sagt for noen tiår siden. Nei, less is faktisk more.
Dermed bør våre kjære lokalrevyer over hele Midt-Norge sette seg ett mål, en topp de skal jage mot neste gang: La oss lirke vårt komiske organ utenfor komfortsonen, våge å utforske de ideene som virker umulige å gjøre morsomme.
Let etter flere gode og uventede poenger, temaer publikum ikke har sett tidligere, i hvert fall ikke på revygruppas egen, spennende og særegne måte.
Ikke let primært etter den rare karakteren som skal formidle den. Det kan komme til slutt.
For tekstene som hadde rare figurer under finaleforestillingen, hadde klart seg like bra, ja, vært enda bedre hvis de komiske trekkene hadde vært dempet.
Stol på dere selv, utfordre dere selv. Våg å sette toppen like utenfor komfortsonen.
Ja visst, revy skal være morsomt for publikum, men det er like viktig at humor er spennende og utfordrende. For dere og for dem.
Årets finaleforestilling var trygg, god, morsom og ganske så forutsigbar. En helt grei firer.
Vinnerne:
Sponsorprisen: «Mønsåskaill’n» - Sagatunrevyen
Beste sketsj: «Snapsnakk» - Lånkerevyen
Beste musikalske nummer: «Eget rom» - Sjetne Teaterlag
Beste monolog: «Kåre Å» - Knut Ole Laksøyen
Publikumsprisen: «Vådeskudd» - Lånkerevyen
Beste tekst: «Omforlatels» - Steinkjer mannsangerforening
Ekornprisen: «Auds garn og jarn» - Lånkerevyen
Direktekvalifisert til Høylandet: «Vil ta i mot dæ» - VOLLBO-revy-LAG (ungdom) og «Barnas kulturskatt» - Kvitter fra Knotten