Innsalget på coveret på boka er at dette er den mest sjokkerende thrilleren du kommer til å lese i år. Men L.S. Hiltons debutroman er snarere den mest sjokkerende thrilleren du skal være glad du slipper å lese i år.

Dette er kanskje den verste, og ihvertfall den mest irriterende boka jeg har lest. Og jeg har lest mange ille bøker, hvori opptatt sexy westerns, husmorporno og ymse norske underholdningsromaner.

Jeg har lest enda mer ubehjelpelig språk, like elendige plott og kanskje også like platte personskildringer, men ikke innenfor en 100 prosent sjarmløst ramme som dette. Persongalleriet i «Maestra» er konsekvent usympatiske, totalt uinteressante; og alle klisjéingrediensene til en «dekadent og saftig» thriller er på plass.

Det er passe frekt å beskrive denne debutboka som «Den talentfulle Mr Ripley møter Gone Girl», men det er også det eneste virkelig frekke med boka. Det skjer ikke noe dramatisk før etter 200 sider. På det tidspunkt vil de aller fleste lesere ha falt, til tross for at boka inneholder solide doser kinky sex og miljøbeskrivelser fra de rike og berømte på Rivieraen, London, Paris og Genève.

Hovedpersonen Judith Rasleigh er ei enkel jente fra Liverpool og en faglig dyktig og pliktoppfyllende undersått i et ledende kunstauksjonshus i London. Hun finner seg i nedlatende sjefer, dårlig lønn og uverdige arbeidsforhold, men avreagerer på sporadiske besøk på avanserte swingerfester. Så kommer hun på ferten av en stor forfalskningssak, og får sparken, for sjefen står jo selv bak svindelen.

Da forvandler den pliktoppfyllende jenta seg til en utspekulert vesen som forfører for fote, og svindler seg gjennom Europas jetsett-miljø og når hun på cirka side 200 får sans for å drepe mennesker som irriterer henne, er det vanskelig å slutte. Den kunstutdannede forfatteren er en kløpper på å namedroppe dyre viner, fancy matretter, kjente kunstnere og glamorøse utesteder i Europas metropoler, men er ikke i stand til å skrive noe som beveger leseren, eller å skape personer med menneskelige egenskaper.

Denne boka inneholder kanskje sjokkerende passasjer, men så lenge du ikke er det spytt interessert i menneskene som romanen befolker, vil du bare bli sjokkert over hvor dårlige bøker det er mulig å tjene penger på. «Internasjonal boksensasjon», ja særlig.

Men det er tydelig at forlaget har tro på salgspotensialet, og at det hastet å få dette ut på markedet. Det er uvanlig mange trykkfeil og oversetter-slurv i boka.