- Hvilket instrument er dette?, spør dirigent Henrik Schaanning i Brundalen og Charlottenlund skolekorps.

Det er bli-kjent-kveld for korpsets nye aspiranter, og flere av barna kan fortelle at instrumentet Schaanning står med i hendene er en klarinett.

- Hvor mange av dere skal spille klarinett?

Ivrige hender fyker i været.

Se bildegalleri øverst i saken.

Strategisk rekrutteringsarbeid

For fem år siden startet Brundalen og Charlottenlund skolekorps opp som eget korps etter å ha virket sammen med Åsvang skole og Eberg skole. Siden den gang har antallet medlemmer økt fra 28 til 125. Korpset har hatt rundt 25 aspiranter årlig, men i år har tallet økt til 40. Korpsledelsen beskriver 2016 som et toppår.

- Interessen varmer mitt korpshjerte. Men det fører også til økonomiske utfordringer ved at vi trenger flere instrumenter. 40 aspiranter er krevende, men vi ser på det som en luksus, sier Brit Blekkan Fritjofsen, nestleder i korpsets styre.

Korpsbyggings-programmet

Korpsene i Trøndelag opplevde en økning på fire prosent i 2015, mens landet for øvrig hadde en økning på en prosent. De 15 siste årene har korpsene vært vitne til en nedgang i antall medlemmer på rundt en til to prosent i året, men for om lag tre år siden bremset den negative trenden opp, ifølge Geir Ulseth som er daglig leder for Norsk musikkorpsforbund (NMF) i Trøndelag.

- Det var da vi startet et program med det vi kaller korpsbygging, noe som er beslektet med det idretten kaller klubbutvikling. Det går ut på å veilede korpsene i hvordan de driver korps etter gode prinsipper. Det handler om å jobbe med musikalske mål. God opplæring gir mestring og motivasjon, sier Ulseth som tidligere har jobbet som musikksjef i NMF sentralt.

I alt 15 korps i Trøndelag har deltatt i korpsbyggingsprogrammet og de har hatt en medlemsøkning på 15 prosent. To veiledere følger opp disse korpsene gjennom å delta på styremøter og foreldremøter, og gir innspill om alt fra organisering til opplæring.

Fremmer mestringsfølelsen

- Utfordringen er å ha mange nok gode instrumentlærere. Og det aller viktigste er selvsagt å ha en dyktig og motivert korpsdirigent. Alle barn liker utfordringer og mestring, så for å få flere til å begynne i korps handler det mye om ha musikalske ledere som legger til rette for dette, sier Ulseth.

Tommy Benjaminsen og Hege Hangaas har begge barn i skolekorpset. De er på bli-kjent-kveld for å følge sine unge, lovende aspiranter som ønsker å følge i sine storesøskens taktfaste fotspor.

- Brundalen og Charlottenlund skolekorps er et bra korps med et godt miljø. Det er godt organisert og har en positiv foreldregruppe, sier Benjaminsen.

Benjaminsen har ei datter som allerede er medlem av korpset, og til høsten skal lillesøster Ane lære å spille klarinett.

Hangaas har to aspiranter i år. Stine skal spille klarinett og Camilla skal spille kornett, slik som storesøster Marte.

- De lærer om samspill med andre mennesker og hvordan de skal ta hensyn til hverandre. De har det gøy sammen og de får utviklet seg musikalsk, sier Hangaas.

- Pausene er nesten like viktig

- Det er gøy å spille, sier Ane, Stine og Camilla.

Aspirantene som blir andreklassinger til høsten, synes det er artigere å prøve instrumenter, enn å snakke med journalister. Stine og Camillas storesøster, Marte, har spilt i korpset i fire år. Hun kan forklare hvorfor det er gøy å være med i korps.

- Jeg synes det er artig å lære sanger og nye grep, sier Marte, som skal begynne i hovedkorpset til høsten.

For aspirantene har kvelden gått med til å bli kjent med hverandre, instrumentene og sine to instruktører. Dirigent Henrik Schaanning synes det er moro at det begynner så mange nye til høsten.

- Som aspiranter skal de få forståelse av rytme, noter og musikk generelt. Det handler mye om musikkglede og ha det gøy sammen, så pausene er nesten like viktig, sier Schaanning.

Fremmer mestringsfølelsen

Styreleder i NMF Trøndelag, Knut Einar Dahl, tror det er viktig for rekrutteringen at folk opplever korpsene som velorganiserte og profesjonelle. Korpsbyggingsprogrammet er ment som et tiltak for å sikre dette.

- Det er mange som har behov for bistand for å få til en smurt organisasjon. Med korpsbyggingsprogrammet ønsker vi å gi alle som jobber med korps en god fot å stå på. Men det finnes ingen mal for å drive korps som kan brukes over alt. Det handler vel så mye om å stille spørsmål ved driften slik at hvert korps kan utvikle seg selv, sier Dahl.

Dugnadsmyten

Musikkorpsene har ord på seg for å være dugnadskrevende. Travle foreldre frykter mye ekstraarbeid med barn i korps, men ifølge Ulseth er det en myte at korps har flere dugnader enn andre fritidsaktiviteter for barn.

- Enkelte går rundt og tror at det både er kostbart og at det er mye dugnadsarbeid med barn i korps, men det er påviselig feil. Magasinet «Dine Penger» gjorde nylig en undersøkelse der de sammenlignet ulike aktiviteter for barn og der kom korps lavest ut på kostnad og krav til dugnader. Korps viste seg å være billigere og krever mindre av foreldre enn ski, fotball og håndball, sier Ulseth.

Han tror oppfatningen om at korps er et dugnadsmareritt har bidratt til mindre motivering av barn i flere år.

- Det er ingen tvil om at den myten har festet seg og skremt bort mange. Men det positive er at inntrykket kanskje har dempet seg noe. Korpsene melder nå om stor pågang fra nye rekrutter. Det ser ut til at fjorårets gode trend fortsetter også i år, sier Ulseth.

Mange framsnakker korps

Blekkan Fritjofsen sier Brundalen og Charlottenlund skolekorps allerede fra start av hadde en strategisk plan for rekruttering.

- Vi har et godt samarbeid med rektorene ved skolene. I tillegg er foreldre som har barn i korpset gode ambassadører, sier hun.

Korps og sportsklubb har også inngått et samarbeid som legger opp til at skolebarna både kan være med i korps og idrett.

- Vi har jobbet for å få et attraktivt korps, og vi har lyktes med det, sier Blekkan Fritjofsen.