For snart fjorden dager siden labbet jeg rundt på Festningen med skokkevis av unger rundt meg. Helga etterpå opplevde jeg det samme på Nyhavna – og jeg kom til å tenke på en prat jeg for en del år siden hadde med forfatteren Jon Fosse, som mange mener er Norges største dramatiker siden Ibsen.

Jon Fosse fikk i fjor Nordisk råds litteraturpris.

Selv ville han gjerne flytte tilbake til bygdesamfunnet i Hardanger der han vokste opp – men han ville ikke barna sine så vondt. Fosse mente bygda kan være et bra sted for voksne, men at den er for liten for ungene. De trenger flere valgmuligheter enn bygda kan by på.

Da Fosse vokste opp, var han en særing. Han likte rock og litteratur, mens de andre unge foretrakk fotball og fiske. Først da han flyttet til Bergen og traff folk med samme interesser, blomstret han opp. (At han senere flyttet til Grotten og ble katolikk og avholdsmann, er en annen historie.)

Fosse flyttet inn i statens æresbolig for kunstnere, Grotten, i 2011.

At barna har det best i byen, er stikk i strid med det som har vært den vanlige oppfatningen, men jeg har sett det samme skje med unge trøndere.

Det er blitt sagt at kvaliteten på et samfunn kan måles ut fra hvordan samfunnet behandler sine syke og gamle. Vi kan like gjerne si at kvaliteten kan måles ut fra hvordan vi tar vare på ungene.

Hvis vi velger den siste målemetoden, står det bra til i Trondheim, i hvert fall på fritiden. Ungene i byen har hatt en rekke gode tilbud de siste ukene, og mer skal det bli.

Nesten 8000 publikummere besøkte Juba Juba-festivalen tidlig i juni.

Skoleferien starter med utallige aktiviteter i kommunal regi, og det er sommertilbud til de yngre på Vitensenteret, vitenskapsmuseet, på Sverresborg, Voll gård og en rekke andre steder. Olavsfestdagene lader opp til verdens største SFO-kor, og barnedagen under Pstereo pleier å være vellykket.

Ungene er allerede i fin flyt etter Juba Juba-festivalen på Festningen, som i mine øyne klarte den vanskelige balansegangen mellom kommersialisme og idealisme ganske godt. Sponsorenes aktivitetstilbud ble entusiastisk tatt imot av de ungene jeg hadde med å gjøre.

Omtrent samtidig kunne vi studere en utstilling på Peter Egges plass som viste hvordan byrommene kan bli bedre boltreplasser for de minste. Trondheim har en målsetning om å ha Norges beste kulturtilbud for barn, og kommunen jobber godt med saken.

Aktivitetene på Peter Egges plass er et ledd i arbeidet med å gjøre Midtbyen mer barnevennlig.

Helga etterpå var det Hendelser på Nyhavna, også det et arrangement fullpakket med tilbud til de yngste. Noen av ungene bygget sin egen lille Titanic i verkstedet til trekunstner Erlend Leirdal, andre malte bilder – og foreldrene gikk rundt og tenkte at sannelig er det mye mer kulturaktivitet på Nyhavna enn de var klar over.

Cirka Teater bød som vanlig på magiske opplevelser, både i veggen på fyringsbunkeren og inne i lokalene der de har lagret eventyrlige innretninger fra sine mange oppsetninger.

Teaterseansen innendørs gikk ut på at ungene skulle gi fargene og gløden tilbake til en voksen verden som var blitt ganske grå. Det klarte ungene med glans. Dermed ga de oss enda et bevis på at unger som trives, er godt for oss voksne. De kan gi oss fargene tilbake hvis livet blir trått og grått.

Mange i Trondheim gjør en god innsats for at barna skal trives. Det har folk i alle aldre glede av.