For en spennende utsikt, sier anmelderkollega Mats i det vi entrer det nye spisestedet Røft Rôtisseri på den nybygde toppetasjen på Trondheim sentralstasjon.

Her kan du lese alle restaurantanmeldelsene fra Smakspolitiet.

Inngangen er fra brua Sjøgangen, vi ser over Brattøra og utover Trondheimsfjorden den ene veien, og Ladehammeren og sentrum den andre veien.

Store vinduer gjør ingen skam på sikten når vi setter oss i en bås inne i restauranten. Interiøret står i stil med navnet – røffe overflater, gamle togstasjonsskilt.

Det er litt dinerpreg over sittebåsene, sier Mats.

Maten bestiller vi i baren. I utgangspunktet en lite servicevennlig metode – men: dette er altså på en togstasjon og en av målgruppene er reisende. Vi ser absolutt fordelen med å betale når man bestiller, klar til å rekke toget når det går, uten noe sommel med å få regninga. De har også egen «fasttrack-meny» om du virkelig er i farta. Heldigvis ser ikke servitøren noe problem i å la oss legge igjen kortet i baren, slik at vi slipper å betale for hver bestilling.

Kjøtt og grill

Menyen har et klart sørstatspreg. Mye bbq-saus, kjøtt og bønner. Helgrilla kylling og bbq-ribs fra selve rotisseriet (som er en roterende stang man fester kjøttet på, slik at varmen fordeles jevnt i ovn eller grill – målet er sprø overflate og saftig kjøtt). Men også noen salater og to lakseretter har funnet vei til menyen.

Vi åpner med pulled chicken sandwich og black bean pork chili nachos. Maten kommer raskt. Dessverre har kokken hatt det litt for travelt. Guacamolen menyen lovte på sandwichen, er fraværende. Når kyllingkjøttet ikke er spesielt saftig, blir det hele en tørr affære. Jeg synes smakene er gode, brødet er luftig og ferskt, men helheten blir for tørr.

Mats prøver seg på bønneblandingen med revet svinekjøtt og nachos. Også her savnes saftighet.

Alt for tørt og i overkant salt. Smaken er ok, selv om det minner litt om snurring på boks. Den hjemmelagde nachosen er iallfall kjempegod, sier Mats.

Salt laks

Når et spisested med klart kjøtt- og grillfokus har kun to fiske-retter på menyen, begge med laksefilet, er vår erfaring at det ofte er best å unngå disse. Men vi må jo prøve, det er ikke alle som spiser kjøtt. Derfor har vi straks en salat med grillet atlanterhavslaks på bordet. Laksen er røft varmebehandlet. Nok en tørr hovedingrediens. Det som verre er, er det kompakte laget med harde saltkorn på toppen av fileten. Jeg får det ned, mens Mats strever.

Saltet ødelegger laksen, sier han. Det positive er salaten rundt. Friske og sprø salatblad, med en nydelig balansert dressing med sennep. Salat virker som et smart valg for fremtidige besøk her, bare ikke med laks.

Mens vi venter på hovedrettene prøver vi en mac´n cheese, makaroni med ostesaus. Dessverre er ostesausen slett ikke kremete og fyldig, men oljete, med en anelse cheddar-smak.

Ingen vellykket venterett, sier Mats.

Tidenes søtpotet

Heldigvis kommer oppturen med hovedretten. Mats med indrefilet av storfe med peppersaus og stekte grønnsaker.

Veldig smakfullt og mørt kjøtt! Her har de truffet godt på stekegraden. Tilbehøret fungerer også godt, grønnsakene har fin tyggemotstand og smaker virkelig grønnsaker, sier Mats.

Vinneren er likevel søtpotetchipsen vi bestilte som felles tilbehør. Ekstremt sprøe og saftige, på samme tid, med ærlig smak av søtpotet.

Beste søtpotet-friesen jeg har smakt, jubler Mats.

Jeg sier meg enig, men er ikke like heldig med hovedretten. Et grillet stykke ribbe av svin, som heller ikke denne gang er saftig nok. En i overkant søt bbq-saus trekker også ned for min del. De friterte løkringene og søtpoteten berger retten.

Vi runder av med ostekake og eplekake. Ostekaka er smuldrete hele veien, i ett lag, og en tørr opplevelse. Eplekaka er i overkant søt.

Det smaker ikke særlig friske epler av dette, sier Mats.

Men softisen som er med, er veldig god. Deilig myk konsistens, og akkurat passe kald, fortsetter han.

Prismessig legger Røft seg tålelig høyt, med snacks-retter fra 119 kr til 165 kr, fra 99 kr til 144 kr for sandwicher, og Mats sin hovedrett gikk for 294 kr.

Da er det lov å forvente enda mer av kvaliteten på maten. De fine omgivelsene hjelper selvsagt på, maten kommer raskt og effektivt, og enkelte av rettene fungerte ypperlig. Menyen er stor, matprofilen nokså bred, men vi opplever det ikke som noe toppsted.

Ok i farta

Dette er ikke en plass jeg kommer til å besøke for å få en restaurantopplevelse. Men neste gang jeg har litt tid å slå ihjel mens jeg venter på toget, havner jeg garantert på Røft og bestiller en stor skål søtpotet-fries, oppsummerer Mats.

Bedømmelse: