- Jeg har skjønt at jeg er en ganske viktig brikke for at dette skal bli vellykket, sier Åge Aleksandersen mens han hopper sprettent opp hotelltrappa.

- Hvem var det, spør den imøtekommende portvakten Daiutz på Royal Garden Hotel øverst i Kensington Hight Street.

- Han er Norges mest berømte rockeartist. Han skal spille på Royal Albert Hall, forklarer vi, og Daiutz nikker anerkjennende.

Et rockehotell

Men veldig imponert er han nok ikke. Vi skjønner hvorfor etter å ha ventet på Åge i foajeen i noen minutter. Royal Garden Hotel er en møteplass for turnerende musikere.

Den første vi støter på er den amerikanske countrylegenden Steve Earle, med sitt mildt smilende og lett fraværende oppsyn og en shorts som ikke harmonerer helt med dresskoden som ellers råder i hotellet.

Åge møtte Eltons gitarist

Så møter vi igjen en glisende Åge, som også har hatt en spesiell opplevelse. En typete engelskmann med langt lyst år kom smilende mot ham med replikken:

- I know you!

- No, you don't. But I know you, svarte Åge Aleksandersen til Elton Johns faste gitarist gjennom mange tiår, Davey Johnstone.

Elton John Band er på turné, de hadde spilt i Liverpool og var på vei til Brighton; og så skulle han jo videre til Åges hjemby Trondheim om to uker.

- Han sa han hadde spilt der før, men ikke husket stort fra det. Og det er ikke rart. For Elton John spilte vel solokonsert sist han var i Trondheim. Åge nevnte ikke for Johnstone at årsaken til at han holder konsert i London er hans versjon av Elton John-sangen Country Comfort; som på norsk ble til «Langt igjen til Royal Albert Hall».

Ved målstreken 41 år etter

41 år etter Åge Aleksandersens første solohit, har den første rocketeksten han skrev på norsk tatt ham helt til det symbolske målet.

- Låten var et vendepunkt, men jeg har problemer med teksten. Det er mer som å lese en avisartikkel, sier Åge om teksten som rimer «Ut å konkurrer med Rolling Stones og Slade, det e itj tvil om at det e en beinhard vei».

Det blir et spesielt å synge den fredag kveld, fordi han ikke har mulighet til å synge den i originaltonearten (Det høres ut som en kvinnevokal, spør du meg) – men mest fordi han møter sitt 41 år yngre jeg i døra – sliteren som var i ferd med å gi opp den store rockedrømmen, som hadde turnert kontinuerlig i over fire år med Prudence – og skjønt at det drømmen om en internasjonal karriere bare var en drøm.

Fornøyd med det Prudence fikk til

- Men kunne det endt annerledes, kunne Prudence blitt et internasjonalt navn?

- Jeg tror faktisk vi var såpass unike at det kunne skjedd. Jeg har hørt mye på Prudence det siste året, og er imponert. Men jeg er godt fornøyd med det vi faktisk fikk til også, sier Åge – som også er mer enn fornøyd med hvordan hans musikalske løpebane forløp etter Prudence, bare i Norge.

En familiehappening

Adresseavisen møtte Åge tilfeldig på Kensington High Street onsdag formiddag, bare drøyt to dager før karrierens mest spesielle konsert, da ruslet han rundt på handletur med kona Torill, og vi utvekslet erfaringer om strøkets italienske restauranter, som om dette skulle være en hvilken som helst storbylanghelg.

Det er det jo ikke, selv om konserten blant mye annet også blir en stor familiehappening. Flere generasjoner Aleksandersen vil være på plass i London innen fredag, sammen med familiene til resten av Sambandet. Dette er en fest for storfamilien Sambandet og Åges faste crew – og også for fans og bekjente i publikum.

- Det var jo vi selv som satte dette i gang, men jeg er forbløffet over responsen – og også hvor stort det er blitt i media.

Ikke bare et jippo

- Jeg merker godt at dette er svært stort for mange rundt meg, og det gjør konserten enda viktigere også for meg. At vi spiller for mange tusen tilreisende trøndere i Royal Albert Hall har jo unektelig et preg av jippo, derfor er det spesielt viktig at vi gjør en skikkelig jobb, sier Åge Aleksandersen – som akkurat nå føler repertoaret både fysisk og mentalt. Nesten en ukes beinhard øvingsperiode setter sitt preg i fingre og hode.

Jogger i Hyde park

Åge prøver å gjøre omtrent som vanlig, jogger en tur om morgenen, men har byttet ut Rosenborg med Hyde Park. (Har alle engelskmenn minst to hunder og ingen av dem i bånd?) Tankene kverner, om sammensetningen av låtene er riktig, og låtene utfyller hverandre, om de er i riktig rekkefølge.

- Sånn er det foran hver turnépremiere. Jeg sier til meg selv at fredagens konsert er som hvilken som helst turnépremiere, og det virker nesten. Det er en helt vanlig konsert, samtidig som det er en helt spinnvilt uvanlig konsert.

- Bortsett fra helt spesielle opplegg som denne konserten. Hva er det som er drivkraften for at du 67 år gammel, 50 år etter at du for alvor begynte å spille i band, fortsatt har drivkraften til å turnere Hammerfest, Kirkenes, Vinstra og Kvål?

Aldri spilt så lenge med et band

- Det er en enorm drivkraft å få jobbe med så dyktige musikere som de som er i Sambandet nå. Jeg har aldri spilt så lenge i et band som med dette, og aldri med så gode og lydhøre musikere. Det er en gave å oppleve brytningene og idékraften i bandet, at det fungerer så godt som helhet og at de rutinerte musikerne fortsatt utvikler seg. Og så har det vært helt nødvendig at vi i perioden med Sambandet etter 2004 stadig har fått nye låter inn i repertoaret; at det ikke bare er de samme gamle som spilles som et ritual kveld etter kveld. Ti minutter med «24. 12» hører jo strengt tatt ikke hjemme i et festivalsett, men vi spiller den uansett, og nå har «Tenk om» etablert seg i repertoaret, og jeg er sikker på at den vil holde seg der lenge, sier Åge Aleksandersen.

Livet er mer enn rock

Men musikk er fortsatt ikke alt: – Har dere lagt merke til at pressekonferansen torsdag er lagt samtidig som EM-kampen mellom England og Wales i fotball, sukker en lettere rystet Åge Aleksandersen.