I dag er det fem år siden de grusomme terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya. Håkon Bleken reagerer på at ikke flere kunstnere har laget mer kunst i kjølvannet av hendelsene.

-Det forbauser meg. Dette er i høyeste grad noe av det verste som har hendt landet vårt, og flere kunstnere burde laget noe om det som hendte. For meg var det et uttrykksbehov, forteller han.

Bleken mener at alminnelig latskap kan være grunnen til at ikke flere kunstnere ikke har tatt tak i tragedien.

- Folk er mer opptatt av å kose seg enn å ta stilling til sannheten som ofte kan være ubehagelig. Moderne mennesker er likegyldige til det som skjer, og det er et skremmende trekk ved vår tid. Samtidig er det ikke slik at jeg synes alle skal lage politisk kunst, sier han.

- Persondyrkelse

Han mener at personlig karriere veier tyngre for mange enn å uttrykke slike hendelser.

- Det er et trist trekk ved kunstnerlivet. Jeg er meget skuffet over hvordan ting har utviklet seg. Kunst har blitt en persondyrkelse istedenfor å være et rent kunstnerfag, og det samme kan sies om måten det utføres på.

Selv har han blant annet laget maleriet "Uten tittel" etter terrorangrepet, som ikke er et bilde av selve hendelsen, men en beskrivelse av frykten og angsten som fulgte med.

- Jeg synes kunst ofte er mer virkningsfullt når det er mer lavmælt og ikke presenterer ting med skrik og skrål. I våre dager er det mer uttrykksfullt å hviske enn å brøle, sier Bleken.

- Hvem skal vi beskytte?

Journalist og forfatter Åsne Seierstad ga ut den kritikerroste boken «En av oss» om 22. juli, som ble godt mottatt både nasjonalt og internasjonalt. Hun tror det fremdeles er tidlig for kunstnere å behandle 22. juli på en konkret måte.

- Jeg tenker at kunst må komme naturlig, og at det kan være en form for bearbeiding, men at det ikke være det. Jeg tenker at kunstuttrykkene sikkert kommer med tiden. Når begynte de for eksempel å lage kunst om andre verdenskrig? spør hun.

I boken sin beskriver Seierstad det som skjedde med ofrene i detalj.

- Da jeg skrev det var det ingen som endret på det, foreldrene vet disse tingene fra før. De har sett obduksjonsrapportene til sine barn, og de har hatt mareritt det som hendte. For dem var ikke dette noe nytt. Hvem skal vi beskytte? spør hun.

LES OGSÅ: En av oss - heldigvis

- De etterlatte frykter ikke det direkte

Musiker og kultursosiolog Knut Schreiner skriver i NRK Ytring 18. juli om musikkens rolle rundt 22. juli-tragedien. Han påpeker at det var låter av mer generell karakter, skrevet før tragedien, som fikk seremoniell funksjon etter 22. juli. Maria Menas versjon av «Mitt Lille Land» og Lalehs «Some die young» brukes som eksempel.

En direkte tekst fungerte ikke like bra.

På minnemarkeringen ett år etter hendelsene, spilte deLillos låta «Vi ser dere nå», en låt som beskriver de grusomme hendelsene på Utøya:

«Han sprengte en bombe og dro til en øy. Der skjøt han ned unger som om det var gøy. Han sa det var grusomt, men at han var nødt. Selv om det var det var brysomt så smilte han støtt.»

I etterkant ble Lars Lillo-Stenberg kritisert for innholdet.

Til tross for massiv kritikk mener Åsne Seierstad at de fleste pårørende ikke har noe imot det direkte uttrykket i sangen.

- Mitt inntrykk er at de etterlatte ikke frykter det direkte, slik som i deLillos sang. Mange av foreldrene vil ha det sånn, sier hun.

Hun satt selv med en pårørende Freddy Lie under markeringen. Hans to døtre var på Utøya, hvor den ene ble drept og den andre hardt skadet. Han reagerte med å si: «Ja, det var akkurat sånn det var».

Her kan du lese mer om kritikken mot deLillos

- Ikke noe som støter meg

Freddy Lie mener ikke det er negativt at sangteksten er så konkret.

- Lars skrev det rett i sin sang, det var akkurat sånn det var. Jeg synes ikke det er noe å skrike over, forteller Lie.

Forstår du at folk har reagert på sangen?

- Jeg vet ikke. Det er skrevet akkurat slik det skjedde, hele handlingen er kortet ned til stikkordform på en måte. Det som er synd er at han ikke turte å gi den ut på platen sin. Han ville ikke tråkke noen på tærne.

Lie synes det er greit at det blir laget kunst om 22. juli.

- Det er ikke noe som støter meg, uten at jeg kan snakke for alle andre, forteller han.

Flere minnesanger

De samlende låtene for nasjonen var altså skrevet før tragedien. På et nært plan har nye sanger lindret mange.

Lokalt i Trøndelag er det skrevet flere sanger til minne om omkomne, blant annet av Jan Magne Førde som skrev «Never again» til minne om Håkon Ødegård og av Martin Mulholland som skrev «Uansett kor du drar» til minne om Rolf Christopher Johansen Perreau.

«Some die young» av Lahle er et eksempel på en sang av mer generell karakter enn deLillos´ «Vi ser dere nå». Sistnevnte har tidligere blitt kritisert for å være for beskrivende og direkte. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad, NTB scanpix
deLillos sin sang "En av oss" fikk mye kritikk da den ble fremført under minnemarkeringen for 22. juli i 2012. Åsne Seierstad har inntrykk av at de pårørende etter 22. juli ikke har noe imot direkte innhold av denne sorten. Foto: Bresciani, Claudio, NTB scanpix