-God morgen, klokken 10 på 22. juli, Per Fugelli.

- Jeg har vært våken en stund og jeg hører i radioen hva de snakker om og jeg har lest Aftenposten. Er det ingen i dette landet som tenker hvordan kvinner og menn med muslimsk tro har det nå? Målet til ABB var ikke primært å drepe arbeiderpartifolk, det var å eliminere de som viste fellesskap. Hans primære mål var å utslette muslimer. Har vi gått i riktig retning etter Utøya?

Fugelli er snakkesalig, men bedrøvet i stemmen. Han gir oss samme salven som vi er blitt servert en stund. «Hvordan bryr vi oss? Har vi tillit til hverandre? Hva skjedde med flokken vår? Og er det slik at terroren i Europa nå skaper enda mer distansering mellom mennesker?»

- Jeg bor på Grønland i Oslo og her har jeg bodd i 25 år. Det er åpenbart at menneskene jeg deler Grønland med er ganske redde. De kan se at Trump vil stenge grensene for dem, mens i Frankrike vil de stenge moskeene. Hvordan forholder vi oss til noe slikt?

Han etterlyser mennesker med sterkere antenner som strekker ut en hånd til de som kan føle seg ekstra truet og redde akkurat i dag: Muslimene.

Etter rosetoget

Øker mistroen?

- Jeg er trygg på solidariteten i Norge, den står som Dovre. Vi er et snilt folk. Men, så kommer frykten. Og det er den som er selve fienden vi må vaksinere oss mot. Et folk i frykt er et farlig folk.

I Fugellis aktuelle bok «Vaksinen – mot frykt, terror og rasisme» som lansereres 23. august, skriver han om at det viktigste vi har å gjøre er å motarbeide urimelig frykt. At vi ikke må hisse oss opp hver gang det skjer en terrorhandling, og at vi ikke må utvikle et fiendebilde av noen som er «de andre», forteller han. Fugelli nevner hatet mot muslimer som den farligste frykten.

- Hatet mot muslimer er faretruende likt jødehatet vi hadde i 1930, da majoriteten av befolkningen utviklet et hat mot «de andre».

- Vi må ta beroligende midler, sier Fugelli, men snakker ikke om pillemedikamenter.

- Vi må prøve å møte terror med sinnsro og vanedannelse. Så klart beskytte oss, fjerne de forskjellige årsakene til terror og vise medfølelse.

- Hva med solidariteten vår før terroren har skjedd?

- Vanvittige forskjeller mellom mennesker skaper aggresjon, krig og terror. Det var noe vakkert disse heltene på Utøya drømte om, da de jobbet frivillig på verkstedene sine, og det var en velferdsstat og et rettferdig samfunn. Alt som styrker de grunnstoffene vi har bygget dette landet, er fellesskapet. Jo mer vi klarer å samle oss mot rettferdighet i dette landet, Europa og verden, jo mer vil vi forebygge terror.

- Du nevner stadig flokken og flokkdannelsen som sosialmedisin. Hva har motsatt tankemønster å si for det sosiale klimaet?

- Det er en selvfølge at om ungene våre vokser opp i et klima i hjemmet, barnehagen, skolen og arbeidslivet som er preget av sosial oppvarming og styrking av bindeleddene mellom mennesker, så fremmer vi dugnadsånden, samholdet, hensynet og solidariteten. Det kommer ikke dalende ned fra himmelen.

Fugelli hevder at individualismen, som motsatt tankesett, vil gi oss «drittsekker overalt».

- Klart at samfunnsverdiene og politiske systemer vi velger påvirker vår moral. Vi må aldri glemme at rasisme og muslimhets alltid har tilhørt ytre høyre og de reaksjonære kreftene, sier Fugelli

- Det var ikke uten grunn ABB angrep Auf. Fordi AUF sto for samhold og likeverd.

Vaksinen

- ABB oppsto ikke ut av ingenting, han kom heller ikke dalende ned fra himmelen. Han var en av oss som adopterte et farlig tankesett om at muslimene var fienden og at de måtte elimineres. En del av hans mentale hjem der han utviklet sine forestillinger var de reaksjonære kreftene. Disse var hans lekekamerater i paranoiaens verden.

Derfor begynte han å skrive på «Vaksinen». En vaksine mot et Norge delt i to. Fugelli sitter med talen han skal holde på Stiklestad 28. juli under Olsok om fødsel, liv og død. Han forteller at boken handler om hvilket «flaxlodd» det er å bli født til liv i landet Norge.

- Det bør vi folde hendene og tenke på hver jævla dag. Og Takke Einar Gerhardsen og hans folk. Her blir vi født inn i en flokk som gjennom 100 år har utviklet samhold. Det er ikke for evigheten, det må kjempes for fortsatt.

- Men får vi lov å være sinte?

- Ja, vi må være sinte. Vi må bekjempe to indre fiender. Det ene er frykten og det andre er apatiet, likegyldigheten. Vi må bli engasjerte. Stéphane Hessels bok «Indignez vous» som kom ut for fem år siden, handler om nettopp dette. Bli sint. Bry dere. Engasjer dere.

Fugelli var oppgitt da han kom tilbake fra Røst og til Oslo for tre dager siden.

- Jeg ser en gjeng med «hjernedøde aliens» som løper rundt og fanger Pokémons. Jeg fikk lyst til å gå bort til dem og gi dem en «på tygga». Bruk intelligensen til noe bedre, engasjer dere.

- Muslimfiendtligheten er blitt båret på gullstol inn i statsrådssalen

- Hva gjør vi med dagens tårer?

- Det har vært altfor mye tårer og roser, og det var riktig i begynnelsen. Jeg var en del av det. Men i etterkant er jeg skuffet over at vi ikke har tatt den politiske analysen og konsekvensen av det ABB gjorde på vegne av høyreekstreme krefter. Vi har aldri tatt det ordentlig på alvor. Det er fare på ferde. Vi burde blitt politisk vekket, på en helt annen måte enn det som har skjedd. Vi skulle være på vakt! I stedet har muslimfiendtligheten blitt båret på gullstol inn i statsrådssalen. Hver fredag, i dag også akkurat nå på 22. juli.

- Hva tenker du om at reaksjonære krefter ender som hverandres motpoler?

- Det er jo vorspielet til krig, denne polariseringen. Vi må si til dem at «vi er på samme lag. Vi har tillit til dere. Vi skjønner at slik som det utvikler seg, så kan dere være utrygge og redde for framtida, miste tillit, men vi er her og vi er samme gjengen. Vi skal samarbeide mot terror, ekstremisme og fremmedhat». Hvis ikke vil kreftene på ytterkantene overta. De vil føre oss inn i en spiral av at de reaksjonære kreftene innen religion og politikk overtar folkesjelen og demokratiet vårt.