De tre første Jason Bourne-filmene med Matt Damon i hovedrollen, «Hvem var Jason Bourne»(2002), «Gåten Jason Bourne»(2004) og «Jason Bournes Ultimatum»(2007), bidro til å sette ny standard for konspirasjonsthrillere og agent-action på stort lerret. Brutal, intens samtidsaction med amerikansk J.B.-agent har sannsynligvis også bidratt til revitalisering av den britiske filmagenten med samme initialer.

Etter en brukbar, om ikke helt god avlegger i serien uten Matt Damons medvirkning, «The Bourne Legacy»(2012), er det comeback-preg over denne filmen som kort og greit har fått tittelen «Jason Bourne». Den starter nærmest oppskriftsmessig med flashback, slik at både publikum og Matt Damons frikoblede, ettersøkte agent får hjelp til å plassere ham i en slags sammenheng, etter de forrige filmene.

Det lover godt at regissøren av de to beste Bourne-filmene, britiske Paul Greengrass har hatt overoppsyn med denne også. Dessverre merkes det ganske godt at manusforfatteren av de beste Bourne-filmene, Tony Gilroy, ikke er med. Filmen er langt bedre på action og oppbygging av brutal hi-tech-spenning med håndvåpen i siste ledd, enn typetegning, replikker og etablering av indre sammenheng i dødsjakten.

På forhånd er det gjort et nummer av at Matt Damon har få replikker i filmen. Det er for så vidt riktig, men et av filmens problem er at det prates for mye. Replikker som :«This can stop now. You have a choice!», svekker den intense samtidspulsen til fordel for mer tradisjonell klisjefull actionfilm. Mens Greengrass tidligere har vist at menneskejakt til fots i folkemylder kan være vel så intenst og heftig som biljakt på film, er det mer kjøring, slåssing og skyting som drar lasset denne gang.

På den andre siden er dette sannsynligvis den eneste storslåtte amerikanske actionfilmen på en stund hvor de største skurkene er i CIA, mens Edward Snowden framstår som en slags helt. Som konspirasjonsthriller med amerikansk overvåkning i kritisk søkelys går filmen lengre enn politiske thrillere flest. Tommy Lee Jones er god, furet tilvekst til serien som CIA-direktør med ringer av død og fordervelse under øynene.

Dyktige Alicia Vikander burde fått mer å spille på som den nye kvinnen i CIA med kjemi med Bourne. Matt Damon og hans nye erkefiende Vincent Cassel burde også fått mindre lettkjøpte og pålessede motiv enn far-sønn-drama, dødsdrift og hevn å bryne seg på. Selv om filmen ikke er på nivå med de to forrige Bourne-filmene til Damon og regissør Greengrass, er «Jason Bourne» en brukbar, spennende og interessant samtidsthriller. Panoreringen over Trump Tower i Las Vegas i finalen gjør ikke den mørke historien lysere, for å si det sånn.

«Jason Bourne» har verdenspremiere fredag 29.juli.

I skuddet: Matt Damon er tilbake i sin fjerde film som Jason Bourne. «Jason Bourne» får verdenspremiere fredag, også i Trondheim, men er ikke på nivå med de beste filmene i serien, ifølge vår anmelder. Foto: United International Pictures