- Rockens storhetstid er forbi, og historisk sett varte den ikke lenge - så det er viktig at den er dokumentert, proklamerer Steven Van Zandt, alias Little Steven, gitarist for Bruce Springsteen i 40 år (minus en pause mellom 1984 og 1995).

Verdensstjernen fikk en omvisning på Rockheim av direktør Sissel Guttormsen og rockhistoriker Terje Nilsen mandag kveld, og en høflig og imøtekommende gitarist var ikke fornøyd før halvannen time var gått og han blant annet hadde fått se Stage Dolls framføre «Still in Love», diskutert med Nilsen om Stones sluttet å være bra etter 60-tallet, og humret godt av liveopptak med Mayhems omgang med et grisehode og Ronni Le tekrøs gitarskole.

Større for hver gang

Ett døgn senere når «The River Tour» Granåsen Arena, og turneen har vært en sammenhengende storsuksess, med over 60 fullsatte konserter i USA og Europa til nå.

- Det ser ut som vi blir større hver gang vi kommer tilbake hit. Flere kommer på konsertene våre i dag, når vi selger ganske få plater, enn da vi solgte 20 millioner album, forteller han.

- Kanskje har vi krysset den magiske linjen der folk føler de MÅ se oss fordi det kan være siste gang. Men der har jo Stones vært i 30 år, ler han, før han antyder at Bruce Springsteen fortsatt evner å inspirere mennesker og få folk til å tenne.

- Vårt beste bandalbum

Little Steven er særlig glad for at «The River» ble nyutgitt i utvidet versjon i fjor, og at de bestemte seg for å lage et turnékonsept utav det. Han anbefaler alle som ikke har hørt albumet å starte med de uferdige versjonene som er med på boksen. Der er bandet på sitt mest umiddelbare og tilgjengelige, mener han.

- Det er mye enklere å lage et album som Pink Floyds «The Wall», enn det er å lage en låt som «Gloria» eller «Louie Louie». Bare prøv, oppfordrer Little Steven, som mener «The River» er den beste «bandplata» de har laget. Dermed rangerer han turneens æresgjest over andre klassikere som «Born in the USA», «Darkness on the Edge of Town» og «Born to Run».

- Hvorfor?

- Jeg synes det er den beste representasjonen av oss som band. Alt kom lett på den plata, også for Bruce. Han skrev autentiske, rene rocklåter så uanstrengt som han ikke har gjort verken før eller siden, sier Little Steven, som også synes albumet viser Bruce på hans beste, her synger han sjangerlåter og soul, ting han vanligvis ikke gjør - og gitaristen mener ingen gjør det bedre.

- Alle som vil se Bruce Springsteen & The E Street Band på sitt beste, bør se oss på akkurat denne turneen, hevder han.

Kompromissløs

Little Steven mener Springsteens låter har klart å bli universelle, helt uten å inngå kompromiss.

- Husk at plateindustrien kom til oss, og ikke omvendt. Vi endret det som ble spilt på radio i stedet for å herme etter det vi hørte. Vi fikk hits, det var fint, men aldri viktig for oss. Da vi slo gjennom var det en stor kløft mellom popen og rocken, noe helt annet enn på 60-tallet da de to levde i fred med hverandre. Så det var alltid en fare for å bli beskyldt for å være «sellouts» om du fikk en hit. Men en låt som «Hungry Heart» klarte det, den hadde nok soul og eksentrisitet i seg til å bli akseptert av fansen.

Rocken døde med Cobain

- De har gjort en veldig bra jobb her, mener Little Steven etter rundturen på Rockheim. Selv sitter han i komiteen som velger ut medlemmer til Rock'n'roll Hall of Fame i USA. Og han er ikke i tvil om at rocken har en naturlig plass på et museum, ikke minst fordi han mener rockæraen er kort og har sett sine beste dager.

- Storhetstiden varte i bare 30 år, fra Rolling Stones' debut i 1964 til Kurt Cobains død i 1994. Etter det kom det en emosjonell distanse inn i rocken. Nå er vi tilbake i pop-æraen - og selv om jeg mener 60-tallspopen nesten er toppen av evolusjonen innen vår kunstart, finner jeg nesten bare middelmådighet i dag. Jeg prøver å følge med og høre på det som ligger på toppen av listene. Jeg skjønner ingen ting, God help young people today, sier han og rister på hodet.

- Lever hver sang fortsatt

- Det som er unikt med rocken, er at det den beste kunsten også var den mest kommersielle. Det kommer antagelig aldri til å skje igjen, sier gitaristen etter en rundtur i utstillingen med bilder av Guido Harari - som også rommer et bilde av Little Steven tatt i 1989.

- Who's that sexy demon, gliser Little Steven, med sin karakteristiske, topptunge framtoning, når han nærmer seg bildet.

- Hva spiller dere i Granåsen?

- Aner ikke, hehe! Vi får vite det fem minutter før vi går på scenen, avhengig av humøret til Bruce. Alt som betyr noe er at han er fornøyd, mener den mangeårige våpendrageren.

- Du vet, en sanger er jo en skuespiller som spiller ut sangene. Bruce har hundrevis av manuskript og scener han kan gjøre. Men han lever hver eneste sang fortsatt. Bruce er en helt annen fyr i dag enn den sjenerte gutten jeg vokste opp med. Han er blitt verdens beste entertainer!

-Who's that sexy demon, gliser Little Steven når han får se et snart 30 år gammelt bilde av seg selv i Rockheims fotoutstilling. Foto: Finn Wather, FINN WALTHER
En lydhør Little Steven satte tydelig pris på omvisningen på Rockheim ved direktør Sissel Guttormsen og rockhistoriker Terje Nilsen. Foto: Finn Wather