Professor Per Fugelli fikk rungende applaus da han gikk opp på Stiklestads talerstol foran tusen spente tilhørere. De store vendepunktene, fødsel og død, var temaet for foredraget. Fugelli er rammet av kreft, vet ikke hvor lenge han har igjen å leve, og har lenge vært opptatt av hvordan tanken på døden påvirker menneskene.
De åtte dødsgledene
- Det er ingen glede ved å dø. Men det kommer nye verdier inn i livet til slutt. Jeg vil snakke om de åtte dødsgledene: Jeg får fred i livet, jeg blir bedre kjent med mine grunnstoffer, jeg komme inn i min siste trassalder, naturen kjærtegner meg mer, jeg blir kjærligere med de jeg er glad i, jeg får grådighet i det hellige, det bor mer takk i meg enn før og jeg gleder meg til å hvile, sa Fugelli, før han snakket om meningen med livet:
- Jeg var på oseanografisk museum i Monaco. I den ene salen er det ett eneste akvarium, fire meter langt med motstrøm. Der så jeg Eurelia. En manet. Hennes liv består av en sammentrekning og så skyte frem som en pil. Dette gjentar seg i det uendelige. Dette er Eurelias liv, er det noen som kjenner seg igjen, spurte Fugelli og fikk publikum til å le hjertelig.
- Det var en eksistensiell opplevelse. Det var som jeg spurte henne. Hva er meningen? Da innbiller jeg meg at Eurelia svarte: Å være i live! Men nei, det holder ikke, kanskje for en manet er det nok å være i live, men ikke for oss. Mennesket må ha mening, grunner for å være her. Det er ikke nok å være i live som biologisk masse. Vi skiller oss ut, vi går konkurs, vi mister arbeid, vi vinner i lotto, vi får kreft, vi får barnebarn, vi blir forelsket i Gud og Anders Breivik oppstår. Livet er en kronisk sykdom som bare døden kan helbrede oss for. Livet er kaos og orden. Derfor må vi ha holdepunkter mellom disse vendepunktene fødsel og død.
Sidsel Wold advarte mot et ekskluderende samfunn der stadig flere følte seg utenfor og uten håp.
Faller ikke av livets lykkehjul
Fugelli sa han hadde holdepunkter som gjør at han ikke faller av livets lykkehjul når det vender brått.
- Det er svært alvorlig når jeg må ha huskelapp hvor det står: De må få le! Jeg kan ingen vitser, men jeg har vært på Oslo universitetssykehus. Jeg skulle til kontroll på kreftsenteret og hadde kølapp nummer 52. Jeg henvendte meg til hun som satt bak skranken: Jeg heter Per Fugelli og skal til doktoren klokken 12.
Hun så ivrig på skjermen og konsentrerte seg lenge. Så sa hun: Du er ikke her du. Jo, men hør her, svarte jeg., jeg står her, jeg har kølapp.
Så lette hun på ny til hun sa: Nei du er ikke her. Så fikk jeg heldigvis et innfall av oppfinnsomhet.
-Jeg vet at mine dager er talte, men det kom veldig brått på.
- Stiklestad har et stort potensial
Dødens lyse punkter
Det var slike bisetninger som fikk publikum til å le midt i alt det alvorlige professoren snakket om. Per Fugellis sykdom har kommet og gått i åtte år, med fem operasjoner og cellegiftkurer. Han snakket om de fem holdepunktene, eller fem diamanter, som han uttrykte det.
-Hvilke verdier har gitt meg et godt nok liv. Så godt at jeg fortsatt kan synge Deilig er jorden. Jo det er verdighet, selvstendighetsmot, tilhørighet, mening og likevekt. Verdiene mine oppstår i samspill med flokkene våre. Barnebarna, arbeidsflokken, lokalsamfunnet, landet og verden. Livet og samfunnet har grunnstoffer. Sjelen har sitt periodiske system, samfunnet har sitt periodiske system.
Hva er det å dø, og hva kommer etterpå, spurte Fugelli..
- Det er skummelt men sant. Om åtti år er alle, hver eneste en i borggården her borte. Dette bildet fremstiller dødens enorme potens. Det er sterkere enn atomkraft. Ikke krig mot den, men vær nysgjerrig på hvordan vi kan gjøre den til en alliert.
Fugelli snakket om dødens lyse punkter.
Lyspunkt 1: – Poster i livsregnskapet kan være anger, stolthet. Det er synd at denne siste selvangivelsen kommer for sent. Man må tenke over at man skal dø flere ganger gjennom livet. Kanskje det hjelper oss til å leve mer vesentlig.
Lyspunkt 2: Døden som veiviser til jeg-et ditt. At døden kan være veiviser på de evige jaktmarker hvor vi søker identitet. Det er livet som har flest masker. Nå døden kommer faller masken av.
Lyspunkt 3: Døden er livets kraftverk. Døden gir oss det livet vi er glad i ved å avgrense det. Jeg spiste Inderøysodd til lunsj i går. Nam, nam, nam. Men å spise det i 22 000 år, eller til evig tid, blir ikke et samme. Det blir heller ikke det samme med barnebarn. Livet har grenser. Hvis døden ikke fantes ville det gått inflasjon i disse verdiene som gir liver verdt å leve.
Lyspunkt 4: Vi må dø for at nytt liv skal komme. Tenkt dere Nord-Trøndelag uten død. Hva da? Det blir et økologiske helvete. Vi må dø for at fremtid skal skapes.
Lyspunkt 5: Belønningen etterpå. Døden kan forsyne livet med det drivstoffet som heter håp. Du kan bli forfremmet til herligheten.
Det siste lyspunkt, sa Fugelli, var nysgjerrighetens krone.
- Hva skjer etterpå. Det er bare en måte å finne ut av det på. Det skal bli spennende å se. Men som vanlig blir det trøbbel med publiseringen.