Når Ida Maria Børli Sivertsen, bedre kjent som Ida Maria, har spilt under Olvasfestdagene fredag kveld, er Vår Frue Kirke scenen. Og den nye plata, «Scandalize my name», er spilt inn i Maridalen Kirke i Oslo. Det er spirituals, åndelige sanger fra slaveritiden i USA, som fyller den nye plata.
- Jeg hørte mye på spirituals da jeg hadde vårrengjøring etter at jeg kom fra USA. Da ryddet jeg vekk alle onde ånder også, med fare for å høres helt gæren ut. Jeg kjente at musikken føyk opp i taket og gjorde det lyst rundt meg, alt ble lett i rommet. Jeg ble mer grepet av den musikken enn det meste jeg har hørt på veldig lenge.
LES KRONIKKEN: Dette mener Olavsfestdagene-direktøren om Ida Maria og Bruce Springsteen har til felles.
Ved slutten av forrige tiår kunne ikke artisten stå på scenen uten promille, og i 2009 avbrøt hun USA-turneen grunnet alkoholisme og utmattethet. Med på lasset fulgte angst og depresjoner, og Nesna-jenta flyttet tilbake til hjembygda. I 2016 har pipa fått en annen låt. Hun har levd av maten hun har dyrket selv, blitt MDG-politiker – og mamma. Når Adresseavisen møter henne i Vår Frue kirke, ammer hun innimellom musikkprøvene.
- Jeg ser på dette som åndens musikk, med pust og levende liv. Det har ikke mye med religion å gjøre for min del, men med den personlige kontakten med en større makt, et håp eller muligheter for frihet i fremtiden. Det er musikk om å holde ut vanskelige tider, som et slags sjeleskrik.
- Grådighet er en folkesykdom
Ida Maria mener hun ikke kunne skrevet låtene selv.
- Spørsmål om livet, døden og den uendelige smerten, om redsel og angst – jeg hadde ikke klart å fange spørsmålene selv. Noen har klart å sette ord på spørsmål man stiller seg i vanskelige tider. Jeg har funnet en uttrykksmåte for hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det nå.
Sporene på årets album har titler som «I'm gonna tell God all of my troubles» og «Fix me Jesus», men begreper som kristendom og religion er ikke dekkende, mener hun. Da Ida Maria kom fra Los Angeles, begynte hun å gå turer i norsk natur.
- For min del handler det åndelige mer om naturen. Da jeg sluttet å drikke, oppdaget jeg naturen for første gang på mange år. Jeg hadde vært deprimert såpass lenge at jeg ikke hadde sett grønne blader. Jeg oppdaget trær og fugler, så for meg er åndelighet en personlig ting du ikke kan organisere eller kopiere.
Årets tema for Olavsfestdagene er «mammon».
- Grådighet er vår store folkesykdom. Vi kan ikke basere oss på at alt skal ha tre prosent vekst. Kua kan ikke bli tre prosent tykkere for hvert år, det skjønner enhver idiot. Vi må finne en annen målestokk for hva som er suksess i dagsens samfunn. Jeg er verken kapitalist eller sosialist, jeg tror vi må tenke helt annerledes og nytt.
Slik var Olsokhøytidsmessen i Nidarosdomen.
Trangt gudsbegrep
Til lyden av kirkemusikk forteller Ida Maria at Vår Frue Kirke er mer i tråd med det hun mener kirken kan være.
- Dette er en åpen kirke og den blir brukt til overnatting. Folk kan være her. Sånn skal en kirke være. Det er takhøyde og du kan komme og være den du er.
Hun mener den norske kirken for lenge har operert med et trangt gudsbegrep.
- Er Gud en skjeggete mann eller kan konseptet Gud være kjærlighet? Kan vi samles i ønsket om noe bedre for alle? Gud er på mange måter et ødelagt ord, når vi definerer begrepet sånn at noe er gud og noe ikke.
Det nærmer seg konserttid. Noen minutter etter publikum har satt seg til rette på trebenkene, stiller Ida Maria seg fremme ved alteret. En dyp stemme gir gjenklang i kirkehvelvingen:
I'm gonna tell God all of my troubles / When I get home / I'm gonna tell him the road was rocky
