Den japanske filmskaperen Naomi Kawase fikk litt av en start på karrieren da hun var den til da yngste med debutpris i Cannes for «Moe no suzaku» i 1997. Siden har hun hatt fire filmer i hovedkonkurransen i Cannes, fått jurypris ved festivalen og sittet i den prestisjetunge hovedjuryen. Filmene hennes er gjerne poetiske, langsomme, med spesielt blikk for natur og mennesker.

I filmverden ble det sett som en slags degradering da «Under kirsebærtrærne» i fjor ikke fikk plass i Hovedkonkurransen, men ble vist i sideprogrammet Un Certain Regard. I mine øyne er filmen av hennes beste og lettest tilgjengelige. Så er den også den første av hennes filmer som får norsk kinopremiere. At historien er basert på en roman (av Durian Sukegawa) er nok med på å gjøre filmfortellingen mer handlingsdrevet enn vanlig hos henne, men det sanselige blikket for mennesker og miljø er hjertelig til stede.

Den originale tittelen på filmen, «An», henviser som den engelske tittelen «Sweet Bean» til et bønnesyltetøy som er helt sentralt i den søte, men også litt såre historien. Den fine skuespilleren Masatoshi Nagase (fra bl.a. Jum Jarmuschs «Mystery Train»(1989), spiller en pannekakebaker av den japanske varianten dorayaki, fylt med bønnesyltetøy. En dag får han besøk av en 76-årig kvinne, som tilbyr seg å jobbe for han, med hennes oppskrift på bønnesyltetøy på kjøpet.

Som en slags gastronomisk buddyfilm ruller «Under kirsebærtrærne» fram, med fin skildring av hvordan den frustrerte pannekakebakeren og en stillferdig gammel kvinne blir kjent gjennom å lage syltetøy. Under det søte bindemidlet i dramaet, ligger en mørkere og sårere historie, om ensomhet og samfunns behandling av spedalske. På tilforlatelig vis får Kawase og hennes ensemble fram viktigheten av dypere smak i pannekakefyllet, men også en dypere bunn i historien.

«Under kirsebærtrærne» har noen fellestrekk med japanske matfilmer som for eksempel «Tampopo» og «Jiro Dreams Of Sushi», i kjærlig behandling av råvarer og forståelse av tiden det tar å gjøre noe skikkelig. På den andre siden er «Under kirsebærtrærne» en film med mat, og ikke hovedsakelig om mat.

Det er fullt mulig å få lyst på dorayaki av filmen. Det er likevel først og fremst 73-årige Kirin Kiki som syltetøymaker, hennes spill mot Masatoshi Nagase og koblingen av syltetøykokerens forhistorie med miljøskildring rundt det vesle pannekakehuset, som gir en sanselig og fin liten film.

Blomstring og pannekaker: Kyara Uchida(f.v) , Kirin Kiki og Masatoshi Nagase i vakker japansk film med mye pannekake og syltetøy. Foto: Arthaus