Omtrent en halvtime etter Auroras konsert skrider Karpe Diem med band opp på Borggårdens flotte scene. Backdropen består av emojis, bilder og tekstlinjer fra «Heisann Montebello»-prosjektet som har preget norsk musikk det siste året, og det er nettopp disse låtene – «Au Pair», «Hvite menn som pusher 50», «Hus/hotell/slott brenner» osv., som står i hovedrollen denne onsdagskvelden. De nye låtene pakkes inn av et utvalg av det mest populære materialet fra bandets tolv år lange platekarriere.

Se bildene fra konserten her

Innledningen er noe stakkato, for å fylle den oppsatte halvannen timen pakkes låtene inn i høflighetsfraser og turne- og låtanekdoter som ikke alle er like interessante. Vi vil jo høre musikken! Det tar seg imidlertid opp når Magdi og Chirag, sistnevnte for øvrig upåklagelig kledd i en pastellfarget «Økokrim»-jakke, finner tonen med Olavsfestdagenes kanskje råeste band.

Jeg synes jo ofte rappere med band er en sørgelig opplevelse. Både bass- og synthlinjer kan ofte drukne i overivrige gitarister og trommeslagere, men dette er en felle Karpe Diem holder seg unna. Her snakker vi om et voldsomt tight band, som spiller på lydbildets styrker og som gir Chirag og Magdi det nødvendige stadiongroovet mellom murbyggene i Borggården. Låter som «Påfugl», «Krølla 50-lapp Y’all» og «Toyota’n til Magdi» er låter hvor det er bandet som har hovedrollen, og hvor bandet gjør det til heftige live-opplevelser. Det skader heller ikke at lydmannen er på stasjon, fra mitt ståsted var det glassklar lyd hele settet.

Likevel er det først når mørket faller på at Karpe Diem virkelig finner formen. Stemningen blir sakral i Borggården når «Byduer i dur» fremføres bare dager etter femårsmarkeringen av 22.juli, én av to låter duoen også spilte under minnekonserten i Oslo Domkirke bare dager etter terrorangrepet. Som på plate er ikke de samfunnsmessige betraktningene langt unna i livesammenheng, og nettopp derfor er merkelappen «Norges viktigste band» også fortjent.

Undertegnede synes det både er symptomatisk og litt trist at crowdsurfing i 2016 må annonseres, slik Magdi ser seg tvunget til når de på fremste rekke står med nesene i telefonene når konserten nærmer seg slutten.

I alle fall slår surfingen an tonen for en sterk sluttspurt. «Attitudeproblem», «Ruter» og «Her» markerer de første ekstranummerne, før det – selvsagt – er monsterlåta «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» som på flott og forventet vis oppsummerer kvelden, og egentlig hele Karpe Diems jubelår – et år som har skaffet rapperne «mange uvenner og enda flere venner», presist formulert av Magdi.

Men det er kanskje akkurat her, i skjæringspunket mellom det innøvde og det impulsive, at jeg tar meg i å savne noe. Setlista er den samme som på Slottsfjell for et par uker siden, showets oppbygning veldig lik flere av de foregående Karpe Diem-konsertene jeg har bevitnet. Er Chirag og Magdi for trygge på hverandre? For samspilte? Det er vanskelig å si, men selv om det har vært en flott konsertopplevelse hadde det vært interessant og sett Karpe Diem eksperimentere noe mer med live-showet sitt de neste årene.