En ny bok fra norsk krims grand old man er alltid en begivenhet, selv om kvaliteten kan være ujevn.

Her sliter Staalesen både med å være språklig på høyden og å etablere tilstrekkelig temperatur til å bære bokas ambisiøse og engasjerte tematikk, men han snurper det til slutt sammen med ringrevens slu klo. Her er det tvister som vil overraske selv den mest drevne krimleser. Forfatteren har også skrudd sammen sin hovedpersons personlige dilemmaer i elegant felles takt med bokas hovedhandling og -tematikk.

LES OGSÅ: Glimrende Fossum

Handlingen går tett på privatdetektiv Varg Veums liv. Han får seg noen overraskelser, mot slutten avsløres noe som ryster ham enda mer enn da han i første kapittel for første gang møter halvsøsteren som har gitt boka sin tittel.

Den tidlig bortadopterte søsteren er ikke kommet bare for å møte sin lillebror for første gang, hun har også et oppdrag. Ei 18 år gammel jente hun er gudmor for, er sporløst forsvunnet, bare måneder etter at hun har begynt studier i Bergen.

Veum avdekker tvilsomme hybelverter, forsømte og drikkfeldige hustruer, upålitelige kollektiv-venninner - og ikke minst en suspekt og voldelig pappa. Den forsvunne jenta har også en stefamilie, med sine egne mørke hemmeligheter, og en mamma herjet av fortidens demoner.

Identitetsproblemer, familiehemmeligheter, vold og overgrep er bakteppet for denne dystre historien, og Veum kommer sin egen families hemmeligheter tettere innpå livet og oppdager at han på enkelte måter ikke er den han trodde.

Staalesen skriver dels med personlig brodd og samfunnsengasjement, dels henger han igjen i sin egen ordspillglade versjon av Raymond Chandler-dialogene som passet litt bedre på 70-tallet. Handlingen svinger mellom det helt banale og utforskning av det grunnleggende menneskelige.

Handlingen er lagt til 2003, og for første gang i Veums univers spiller mobiltelefon og internett en sentral rolle, på lett klumsete vis. Videre er det actionscener i «Storesøster» som minner mer om Hardyguttene enn Chandler. Men til slutt svinger «Storesøster» riktig så godt.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL