I rekken med solide, populære biopics fra populærmusikk burde en film om Hank Williams ha potensial til å følge opp etter Ray Charles og Johnny Cash. Den eminente britiske skuespilleren Tom Hiddleston har gode fysiske forutsetninger til rollen. Hans amerikanske aksent og sangstemme kan diskuteres, men hovedproblemet til filmen er at manus, regi og hovedrolleinnehaver nesten aldri får fram storheten og kraften til Williams, bak en glossy framstilling av hans trøbbel med kvinner og alkohol. At filmen lanseres for strømming/DVD og ikke på kino i Norge, er ikke rart.
Handlingen i «I Saw The Light» er konsentrert om perioden 1944-53, med forholdet mellom Williams og hans første kone Audrey (Elizabeth Olsen) som inngangsport. Filmen er et trist eksempel på at pene bilder, dyktige skuespillere, sterk historie og flott musikk kan gi ganske dårlig film. Hiddleston har sjelden passet dårligere i en film. Jeg har ikke sett 1964-filmen «Your Cheatin' Heart» med George Hamilton som Williams, men den kan vanskelig være mer skuffende og middelmådig enn denne countrysuppa i glanset innpakning.
Regissør Marc Abraham er en erfaren filmprodusent som bare har regissert én spillefilm tidligere. Han lykkes brukbart i å få filmen til å se ganske imponerende ut, og lar kamera kjæle med Hiddlestons ansikt og kinnben. Mest overraskende og skuffende er at filmen i så liten grad får fram de inderlige følelsene i sangene til Williams og hans framføring av dem. En biografisk film om en legendarisk musiker som verken klarer å utnytte musikken eller gjøre det personlige dramaet særlig medrivende, bommer på to av de viktigste oppgavene. Tom Hiddleston kan sikkert bli en bra James Bond, men som Hank Williams kommer han til kort.
