- Det er også jazzlinjer andre steder i Norge, men det har kommet spesielt mye spennende og nyskapende fra jazzlinja i Trondheim, sier festivalsjef Hans-Olav Solli i Moldejazz.

- NTNU er en av de viktigste byggesteinene i musikk-Trondheim, sier Are Bergerud i Tempo, et kompetansesenter for musikk i Midt-Norge.

Bergeruds inntrykk er at studentene som går jazzlinja og musikkteknologi ved NTNU har vært dyktige å ta i bruk ny teknologi og nye musikkformer.

- Det gjenspeiles i musikken, sier han.

Året NTNU «vant» Spellemannprisen

Highasakite avsluttet i år en av dagene på Øyafestivalens største scene, som eneste norske band. Denne uken runder bandet av fredagen på Pstereofestivalen.

Ingrid Helene Håvik og Trond Bersu startet opp Highasakite i 2011 på jazzlinja. De får etter hvert med seg Kristoffer Lo og to andre som gikk på musikkstudier i Bergen og Oslo.

I 2014 slapp Highasakite sitt andre album «Silent Treatment». Det lå 94 uker sammenhengende på VG-lista uten å falle ut. Dermed satte de ny norsk rekord, men gjengen i Highasakite inngikk i en større bevegelse.

Artister tilknyttet NTNU ble nominert til 15 Spellemannpriser. Emilie Nicolas gikk hjem med to, Ola Kvernberg fikk én, og Highasakite tok to priser. Kristoffer Lo i Highasakite mente da at jazzlinja på NTNU var stedet «man lærer seg å ha et åpent musikalsk sinn».

Kristoffer Lo: Glemmer aldri 2014

- Sett utenfra undervises studentene her i jazz, men egentlig lærer de om musikk mer generelt – dette med skaperglede og å opptre, sier Kristoffer Lo, som selv begynte på jazzlinja i 2005.

Bryter opp sjangere

- Den vanlige komposisjonen i et band er to gitarer, en bass, trommer, og vokal. På jazzlinja lærte vi å drite litt i denne oppdelingen, sier Lo.

I hans første band Pelbo spilte de trommer, tuba og vokal, noe Lo selv mener var «noe merkelige greier, men det fungerte og vi fikk spille flere steder».

Solli i Moldejazz forteller at de har merket seg at det eksperimenteres mye med sjangre på jazzlinja, og trekker frem at mange har markert seg også innen populærmusikken. Festivalen samarbeider spesielt mye med Trondheim Jazzorkester, som har mange medlemmer med en tilknytning til NTNU.

Utdannes formelt

- At flere med formell utdannelse gjør det bra innen populærmusikken er ikke overraskende, sier Audun Molde, som er faglig leder for populærmusikkstudiet ved Westerdals Oslo ACT.

Han forteller at det ikke har vært slike utdanningstilbud i Norge i så mange år. Og at den samme tendensen kan spores til Westerdals hvor medlemmene i grupper som Donkeyboy, Nico & Vinz, og Aiming For Enrike har vært studenter ved populærmusikk-studiet.

- Vi ser at sjangerbegrepene blir mer utvannet og glir over i hverandre. For artistene er studiemiljøene viktige og nettverkene de får er sentrale i arbeidet videre som musiker. Det så vi blant annet med Nico og Vinz, sier Molde.

Lærer også musikk-økonomi

Som det eneste renskårede populærmusikk-studie i Norge forteller Molde at de prøve å bygge en bred plattform. I tillegg til å studere musikk undervises det også i bransjekunnskap og entreprenørskap.

- Det gjør vi fordi musikere som driver med populærmusikk blir ikke ansatt noe sted. Det er raske endringer i bransjen, og man kan ikke melde seg ut av denne prosessen, sier Molde.

Derfor valgte de i Westerdals å legge vekt på bedriftsbiten av å være musiker slik at «de kjenner landskapet de går inn i».

Kunne vært gubbete

Bård Flikke, festivalsjef for Pstereo, mener NTNU bidrar til å skape en nysgjerrighetskultur på publikum- og artistsiden.

- Kjempeflott med Bruce Springsteen og Mark Knopfler, men det er utrolig viktig med en ung puls for at vi skal få en levende kulturby, og det bidrar NTNU med, sier festivalsjef Thomas Ryjord i Trondheim Calling.

Han trekker frem hvordan studentene i byen påvirker kulturlivet med å utfordre etablerte uttrykk. Over halvparten av artistene som spiller hvert år på Trondheim Calling er nåværende eller gamle NTNU-studenter.

- Uten dem kunne det lett blitt en gubbete kulturby, sier Ryjord.

Utdanner kulturarrangører

Selv om det blir stadig mer vanlig med formelt utdannede musikere påpeker flere at det i Trondheim «utdannes» mange som ikke står på scenen gjennom Studentersamfundet.

Gjertrud Hole Kjøstolfsens: Gråt da Uka-15 var over

- Studentersamfundet er ikke bare viktig for Trondheim, men blir også lagt merke til utenfor byen. At studentene ikke bare kommer til en by for å studere og leve tidlig voksenlivet, men også driver kulturutvikling og kulturproduksjon er unikt og viktig, sier Ryjord.

Ryjord får støtte av Are Bergerud som selv ble introdusert for artistbooking gjennom Studentersamfundet. Bergerud var først frivillig i over to år før han ble bookingansvarlig for UKA-15. Der bidro han blant annet til at artister som Mew og Lemaitre kom til Trondheim.

I dag er det en rekke tidligere frivillige på Samfundet i kulturorganisasjonene rundt om i Norge. Blant annet har bookingbyråene Polar artist, Up front artists, og Atomic soul minst én heltidsstilling med fartstid fra Samfundet.

Foto: Finn Walther