Når Ragde møter avisa for å snakke om sin fjerde Neshov-roman, faller det naturlig å også prate om interiøret i den leiligheten i Fjordgata i sentrum av Trondheim.

- Jeg har aldri gjort hjemme hos-intervju før, det har vært et prinsipp, forteller Anne B. Ragde mens hun serverer kaffe og små smørbrød på det nyinnkjøpte spisebordet som har en sentral beliggenhet i den moderne toppleiligheten.

Er en method writer

- Jeg kaller meg gjerne en «method writer», jeg blir hundre prosent de personene jeg skriver om, forklarer Anne B.

Når det gjelder Neshov-bøkene vil det si at det er tre parallelle liv hun må leve i tillegg til sitt eget. Den homofile levemannen Erlend i København, hans bror begravelsesagent Margido i Trondheim, og deres niese (eller hvordan en nå skal forklare det) Torunn i Oslo.

I forlengelsen av at hun gjorde ferdig boka som er en fortsettelse på tidenes største trønderske boksuksess, fortsatte hun dialogen med Erlend under den neste store begivenheten i livet, flytteprosessen fra gammelt hus i Ila. Hun har kastet svært mye, men likevel beholdt en hel del. Toppleiligheten i Fjordgata har naturlig nok en annen type innredning. Det kan Anne takke sin litterære kamerat for.

- Erlend er mye sprekere enn meg, forklarer Anne. – Men ingen av oss liker shabby chic, og du finner ikke bokstaver på vegger eller hyller her. Bokstaver hører hjemme inne i bøker. Og vi er begge opptatt av god feng shui, selv om jeg ikke er helt sikker på hva det betyr. Men jeg vet når det er god stemning i et hus.

Noe er i huset er nytt annet er gammelt, men de er satt i nye sammenhenger. Alle møbler har en historie, og hun har et personlig forhold til alt. Det gjelder også det blå spisebordet, som var en slags kommandosentral i Ila, som nå gjør en noe mer tilbaketrukket tjeneste som skrivebord på kontoret.

Krystallets fargespill

- Hva konkret er Erlends idé her inne?

- Det var han som ville jeg skulle ha tre krystall-lamper over spisebordet, ikke to, og mens jeg lurte på hvilke bilder jeg skulle plassere på veggen langs bordet, sa han at der skulle det ikke være noen bilder der.

- Hva er det du sier, ikke en eneste, svarte Anne sjokkert.

- Nei, for der skal lyset komme inn og krystallet skape et fargespill på veggen, sa Erlend – og selvsagt hadde han helt rett i det, innrømmer Anne.

Det turkise toalettet

Videre var det Erlend som foreslo at daybed-en inne i tv-kroken var for høy, at hun måtte ta av beina på sengen. Det var også han som fikk ideen til det radikale fargevalget på det turkise badet, han som sa at også billedrammene burde farges turkis – og at bildene skulle være på langveggen bak toalettskålen.

- På den måten kan menn som er på do se rett på bildene, men damene kan sitte og se på bildene via speilet på motsatt side, forklarer Anne B. Ragde.

Livet på røykeverandaen – og Brattøra

Så må vi ut på den nordvendte røykeverandaen, som flere ganger i løpet av intervjuet.

Det virker ikke som hun har tid til å savne Ila eller leiligheten der. For her kan hun følge med på alt som skjer på Brattøra, om Hurtigruta er i rute, folk som er litt seine til toget, godstogene som drønner inn på nattetid, aktiviteten på containerhavna, fritidsbåtene i kanalen – Anne og hennes barnebarn Sverre på snart fire er blitt eksperter på livet på andre siden av kanalen.

Livet med barnebarnet Sverre

Sverre er en kolossal berikelse i Annes liv, og går det mer enn par-tre dager mellom hun treffer ham blir savnet intenst. Han er den tenkte mottageren når Anne skriver på sin andre pågående bokserie, hennes nye versjoner av Æsops fabler – som skal bli en serie på ti.

Fullt så lang blir kanskje ikke Neshov-serien, men det er nå helt sikkert at det blir mer enn fire. Da Anne først bestemte seg for at det skulle bli en fjerde bok, visste hun at den ikke blir den siste.

Bekymret for Margido

Hun spekulerte på sine tre hovedpersoner, hvordan det hadde gått med livene deres etter «Ligge i grønne enger». - Jeg følte meg trygg på at Erlend hadde gode dager i København, men jeg hadde mistanke om at det ikke gikk like bra for Torunn, og Margido var jeg bekymret for, veldig bekymret. Jeg trodde ikke det gikk bra med Margido.

Uten å røpe for mye av handlingen, må det gå an å si det er ham det skjer mest med i «Alltid tilgivelse». Blant annet oppdager det konservative vanemennesket ved en tilfeldighet chorizopølser, en monumental fornyelse av Margidos univers. Etter en kort prolog, starter romanen med at Margido sitter ute i skogen med sin faste matpakke med sitt faste pålegg.

I skogen med matpakka

- Det var det jeg gjorde selv, satt meg i skogen med den samme matpakka, og funderte på om det ga mening å skrive mer om Neshov-universet. Margido og den kolossale omveltningen av begravelsesbransjen, med internett og Facebook var et spor. Margido er opptatt av verdighet, ro, respekt for døden og er urolig for fremtiden. Han skjønner ikke mye om alt det nye. Hva er for eksempel et podkast, sier Anne – og svarer selv: Podkast er rett og slett et lydopptak. Så hvorfor kaller vi det ikke et lydopptak? Hva er vitsen med å skape helt unødvendige avgrunner mellom generasjonene?

- Når jeg skriver er jeg avhengig av å finne åpninger. Det er omtrent som å streve med å få av cellofanen på en cd. Når du etter mye fomling finner åpningen, er det bare å skrelle av. Når jeg har funnet åpningene til en roman, fosser jeg av gårde – og det gikk virkelig unna denne gangen.

Som å planlegge et surpriseparty

- Det var veldig lystbetont, det var som å planlegge et surpriseparty. Ingen andre visste hva jeg holdt på med, det ga skrivingen et ekstra kick, forteller Anne.

Nå kribler det like mye, nå når boka skal møte sitt publikum. – Jeg er spent på «salget», eller det er et dumt ord, det er hvor mange eksemplarer som selges eller økonomien jeg er spent på, men på hvordan leserne tar imot boka. Jeg er mer spent på det en anmeldernes dom. Dette er ikke en roman det er lett å anmelde; det er jo en roman midt i en serie som det er vanskelig å bedømme som anmelder.

- Så du regner ikke disse bøkene som frittstående romaner?

Driver ikke med biljakt

- Absolutt ikke, det er spenningsdrevne bøker som må leses i rekkefølge. Men jeg driver ikke med politijakt i parkeringshus akkurat, det holder med nære relasjoner i en familie – det gir spenning så det holder.

Krystall og farger: Tre krystalllamper og vegger med skarpe farger er sentrale ingredienser hjemme hos Anne B. Ragde. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen
Inn fra røykeverandaen: Fra den har Anne B Ragde fullt innsyn til det rike hverdagslivet på Brattøra. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen
Høstens nye: I tillegg til «Alltid tilgivelse» kommer også en ny bok i barneserien om Æsops fabler. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen
Gammelt bord, ny funksjon: Blåbordet fra Ila er blitt arbeidsbord i Fjordgata. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen