- Sånn er det, du blir påvirket av mennesker og ting rundt deg. Jeg har vært mye hjemme de siste årene, og har nok ikke vært den verste musikeren å være sammen med, sånn sett. Så er det jo det folkemusikken handler om – det som er nært, forklarer Gjerumd Larsen.

Felespilleren fra Verdal har fem Spellemannpriser på hylla, og er blant den lille gruppen norske musikere som er blitt nominert til Grammy. 35-åringen er en spydspiss i norsk folkemusikk, men hviler ikke på laurbærene.

Forrige uke kom fjerde album i rekken fra Gjermund Larsen Trio, en konstellasjon som i år kan feire tiårsjubileum. Titlene på flere av sangene, som «Søstervals», «Fars låt» og «Eiriks gånglåt» (til minne om onkelen) forteller om sanger med nær og personlig forankring.

Tvillingtrøst

Felespilleren hadde to barn fra før, så kom tvillingene Jeremias og Jensine på toppen av det hele for halvannet år siden. I plateomslaget beskrives åpningslåten «Trøstesang» som «et forsøk på å dempe støyen fra ett år gamle skrikende og utrøstelige tvillinger».

- Hjalp det?

- Jo da, etter hvert. Låten ble til over tid, og tvillingene hjalp til fra fanget da jeg komponerte den på flygelet, smiler Larsen. Han er fascinert av barnas åpne og hemningsløse tilnærming til musikk.

- Jeg tror det er viktig at de får lytte og ta på instrumentene og oppleve musikk fra ung alder. «Fars låt» er inspirert av «Senpolska» av svenske Kristina Moberg. At faren min spilte den på tussefløyte er mitt første musikalske minne. Det har festet seg og blir med meg hele livet, enten jeg vil eller ikke, forteller Larsen.

Valgt å roe ned

Det hektiske småbarnslivet er ikke nødvendigvis forenlig med kreativ blomstring, men Larsen mener det har slått begge veier for ham.

- På ett vis har det gitt meg inspirasjon, mye fordi jeg har valgt å roe ned og være mye hjemme etter at vi fikk barn. Å være med dem, spille for og med dem, gir meg ideer. Samtidig har jeg måttet trappe ned på aktiviteten, og arbeidsperiodene blir kortere og heller mer intensive. Men det blir ikke nødvendigvis bedre musikk selv om du lager mye – denne plata inneholder alt jeg har laget de siste par årene, forklarer han.

Tre av de 11 låtene på albumet «Salmeklang» utgjør bestillingsverket med samme navn han lagde for Oslo Kirkemusikkfestival i 2015, inspirert av salmetoner etter spellemannen Hilmar Alexandersen. Der har de med seg trioen Nordic – nærmest et svensk speilbilde av dem selv. Larsen mener begge trioene er forankret i folkemusikken, men med mer eksperimentelle avstikkere.

Modnere og modigere

Gjermund Larsen finner stor verdi i å ha spilt sammen med de samme musikerne i ti år. Han forteller om hvordan de tre har utviklet en intuisjon og dermed får mye gratis. Om hvordan skuldrene nå er lavere og følelsen av frihet mye større. Om hvordan alle tre er blitt både modnere og modigere enn for ti år siden. Andreas Utnem på tangenter er bevandret i teatermusikk, kirkemusikk og klassisk, mens bassist Sondre Meisfjord har utdannelse og fartstid innen jazz. Essensielt for trioens mangfoldige musikalske palett.

- De tar med seg ting jeg ikke kan inn i trioen, samtidig er de veldig interesserte i å lære av meg. Selv er jeg mer bevisst egne begrensninger og tryggere på meg sjøl. Da våger du også å lytte til og stole på andre, mener Larsen.

Nordstogas snikinnføring

Han mener folkemusikken er lenger framme i folks bevissthet enn på lenge, og at scenen er vital. Han gir æren til et knippe flaggskip i krysningspunktet mellom folkemusikk og pop.

- Odd Nordstoga har gjort en enorm jobb med å snikinnføre folkemusikkelementer, det samme har folk som Ingebjørg Bratland, Valkyrien Allstars og Hekla Stålstrenga, sier Larsen, som peker på at det er en myte at folkemusikken har et aldrende publikum.

- De fleste som kommer på konsertene våre er unge folk, sier han. Sånn sett mener han det er perfekt at trioen spiller nettopp i Studentersamfundet 20. september.

Kontakt med utgangspunktet

Veien framover vil han ikke definere for tydelig.

- Jeg har vokst opp med folkemusikken, den har preget meg og jeg er glad i den. Samtidig har jeg fått jobbe med folk fra andre sjangre, og jeg har fått anledning til å lukte på ytterkantene. Utfordringen blir å ikke ødelegge den tradisjonelle siden ved meg selv, jeg ønsker å ha veien tilbake åpen, kjenne på hvor jeg kommer fra. Det blir mer genuint om jeg er i kontakt med utgangspunktet mitt, med det som ligger dypt i meg, sier Gjermund Larsen.