Rune Larsen har blitt 68 og er i disse dager aktuell med ny plate, «Blå glede». Der tolker han blant annet to gjendiktninger av sanger fra den amerikanske visebølgen, gjort av Gustav Lorentzen. En av dem er Peter, Paul & Marys «Puff The Magic Dragon», som på 60-tallet ble beskyldt for å være en slags hyllest til å røyke marihuana, noe låtskriver Peter Yarrow alltid har benektet.

Ingen av sangene Rune Larsen og ungene på dette bildet sang for 42 år siden ble beskyldt for å romantisere rusmidler. Blant sangene som ble noe i nærheten av landeplager utover 70-tallet fra den første soloplaten til Rune Larsens var «Hvilken venn vi har i Jesus» og «Heveny Shalom Aleychem». Bildet viser Larsen i tidsriktig strikk og frisyre under innspilling av albumet som fikk navnet «Barne gospel».

Les også «Året var 1964 og Trondheim knuste Bergen i bridge»

I biografien til Rune Larsen i Norsk biografisk leksikon, trekkes det fram at han arbeidet som KFUM-sekretær i Trondheim i perioden 1974-76, og at han «greide å få til et stort miljø for barnegospel i byen». Adresseavisens journalist Anjo skildret fenomenet slik i artikkelen med dette bildet: «Gospel er blitt et kjent begrep, en stadig mer benyttet og populær musikkform. Særlig for tenåringer, og det er nettopp de unge gospelrytmene appellerer mest til. Inntil noen mennesker oppdaget noe annet: Også barna reagerer spontant på gospel, liker gospel, kan synge gospel»

Rune Larsen fortalte at etter suksess i Vår frue kirke, hadde aktiviteten spredt seg til flere bydeler, til stort oppmøte av åtte-til-tolvåringer. Avisen omtalte Larsen som: «en smule kjent for diverse opptredener på tv-skjermen, opptredener som har gitt ham tilnavnet: «Norges svar på Cliff Richard».

1974 var toppåret for bruken av ordet «barnegospel» i herværende avis. Etter et besøk hos Larsen og barn fra Kolstad under øving før plateinnspillingen, dro Adresseavisen til med følgende tittel over et oppslag over fem spalter: «Barnegospel vil erobre Trondheim». Jeg vet ikke helt hvordan erobringen skjedde, men da jeg begynte på skolen omtrent på den tida, måtte vi synge flere av sangene som Rune Larsen erobret trondhjemske barn med.

Journalist Anjos observasjoner kan kanskje forklare hvordan gospelmusikken grep tak i barn på Lade, Kolstad og Brundalen, for å nevne tre områder hvor fenomenet fikk fotfeste i byen. Hun skildret avslutningen av gospelkvelden slik: «Og når de minste endelig tar fatt på hjemveien, og overlater musikkrommet til sine eldre medsangere, kan man høre en lys guttestemme synge gospelviser av full hals mens han beintråkker sykkelen langs høstmørke veier. «Vi løfter våre hender som tegn på kjærlighet», synger han, mens nevene knuger sykkelstyret og stemmen gir ekko mellom blokkenes hvite vegger. Barnegospel har gjort sitt inntog i Trondheim», skrev hun.

I årsrapporten for 1974 for Trøndelag krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund ble det rapportert at 600 barn var engasjert i barnegospel i Trondheim. En utfordring for videre vekst var mangel på ledere. Årsrapporten tok derfor til orde for «full mobilisering av alle som kan traktere en gitar».

Rune Larsen var et av de store navnene på Gospel-festivalen i Trondheim året da plata «Barne gospel» ble lansert. Adresseavisens utsendte på festivalen, Sven Egil Omdal lot seg begeistre av den norske gospelprinsen: «At Rune Larsen kan synge, er ingen hemmelighet. I går viste han igjen at hans bakgrunn som popmusiker bare har styrket hans kvalifikasjoner som gospelsanger», skrev Omdal, som skrev mye og entusiastisk om gospel da Rune Larsen var i byen.

Les også «Året var 1974, og de nye studentene i byen så slik ut»