Skotthyllsesongen er muligens i full gang, men det står ikke noe om det i avisen lenger. Tvert imot viser nettsøk at ordet «skotthyll» brukes sjeldnere og sjeldnere i herværende avis. Når det først dukker opp, er det gjerne i forbindelse med minneord om mennesker født rundt eller etter 2. verdenskrig, som behersket sporten. Dette bildet sto på trykk i Adresseavisen høsten 1974, i dekning av det som ble omtalt som det første trønderske mesterskap i skotthyll. Det ble arrangert på Marienborg, med hele 18 lag og 180 deltagere. «Olderdalen fra Trondheim ble suveren mester i lag og klubbens J.E. Fossum ble bestemann individuelt, i et vellykket mesterskap tross dårlig vær».
Resultatlista fra mesterskapet viste at sporten ikke var et byfenomen, selv om mesterne kom fra Trondheim. På de neste plassene fulgte lag som Verdal, Halset – Trondheim, Brannåsen – Melhus, Remyra – Stjørdal og Korstad – Hegra. I nasjonal sammenheng har Namdalsavisa de siste åra vært klart landsledende i bruk av ordet «skotthyll» på trykk, noe som kan tyde at sporten i dag står sterkere i Namsos enn i Trondheim. Bildet fra 1974 viser at skotthyll er en idrett hvor erfaring åpenbart kom godt med både hos utøvere og publikum.
Les også «Året var 1964, og Trondheim knuste Bergen i bridge»
Om Adresseavisen i dag muligens kan beskyldes for å neglisjere skotthyll, så gjorde avisen et tappert forsøk på å stimulere rekruttering til skotthyllmiljøet for 40 år siden. I 1976 laget reporter Arne Aanstad et rikt illustert oppslag med den innbydende tittelen : «Skotthyll – alternativ til sofaen». Der ble aktiviteten presentert som «Trøndersk folkesport hvor også «kontorkondis» holder».
Reporteren fastslo innledningsvis at skotthyll er en trøndersk idrett. «Det er vi som kan den, vi som har organisert den og det er vi som bringer den ut i verden», skrev Aanstad, som ikke lot seg hemme av påstander om at den store oppdagelsesreisende James Cook i sine reiseskildringer viste til skotthyll-lignende aktivitet på sydhavsøyer. Aanstad mente historikere burde finne ut «om trønderske vikinger i østerled medbrakte hyller og munker» og dermed bidro til internasjonal spredning.
Midt på 70-tallet virket framtiden lys for den trønderske spesialgrenen. «Interessen for skotthyll er enorm og den øker stadig i Trøndelag, og kanskje spesielt i Trondheim. Ikke et borettslag eller et bomiljø med respekt for seg selv unnlater å anlegge skotthyllbane, og praktisere det som ikke lenger er noen «gammelkaillsport». På Nordre Halset påstås det å være «full krig» mellom de lokale fotballrekrutter og skotthyllkasterne om retten til plass», het det.
Kretsformann Kåre Mogseth anslo at det var mellom 2000 og 3000 kastere i trøndelagskretsen i 1976. Reporterens forsøk på å forklare bane og regler lød slik: «Hver platt er 5 meter lang, det skal være 11 meter mellom hver forkant av plattene og 1,25 meter mellom hver av de tre «munkene» som teller 10, 20 eller 30. Munkene – i forskjellig størrelse – plasseres i et visst forhold på platten, og toppscore er 60. Munkene skal helst lages av tørr bjørk og skotthylla er en liten rund støpejernsplate.». Javel?, vil kanskje noen si.
Norges Skotthyllforbund ble startet i 1978. På hjemmesiden beskrives skotthyll som «den trønderske nasjonalidretten. Opprinnelsen til idretten er noe uklar, men den kan ha sammenheng med skotske ingeniører som var med å bygge Trondhjem-Støren banen i 1860. Det første Trondheimsmesterskapet ble avholdt i 1934». Årets NM ble arrangert i Kristiansund. At både dame- og herreklassen ble vunnet av utøvere fra klubben Bolga-Bom fra Frei tyder på at trøndere og skotthyll ikke lenger er to sider av samme sak.
Les også «Året var 1974 og Rune Larsen erobret Lade med barnegospel»