Sammen med flere av skolene sør i byen var Kolstad i 2011 en av skolene med lavest dekningsgrad da det kom til deltakelse i kulturskolen.

Bare 5,5 prosent av elevene gikk på kulturskole, i motsetning til ved Birralee International School der over halvparten av elevene deltok.

Nye tall fra høsten 2016 viser at Kolstad skole er blitt den offentlige skolen i Trondheim med best dekning, 27,8 prosent – bare slått av to privatskoler: Steinerskolen Ila barneskole (37,4 prosent) og Trondheim International School (33 prosent).

Se oversikt over alle skolene i Trondheim nederst i saken

Rektor på Kolstad skole, Øystein By Rise, forteller at de har jobbet målbevisst for å få flere elever med i kulturskolen.

- Etter målingene i 2011 gjorde bystyret et vedtak om å få til flere kulturskoleplasser i de bydelene som hadde færrest. Vi har tatt grep og høstet noen verdifulle erfaringer, som vi så har videreutviklet trinnvis. I dag har vi et nært og godt samarbeid med kulturskolen, sier By Rise.

Kultur på dagsorden

Adresseavisen skrev torsdag om de rekordlange ventelistene ved kulturskolen i Trondheim.

LES SAKEN: Vetle (10) ventet tre år på å få plass på gitarkurs

Rektoren mener det ligger flere suksesskriterier bak fremgangen. Delte lærerstillinger har vært helt sentralt.

- Vi har satt fullt trykk på dette. Vi har ansatt flere kulturlærere i fag som musikk, kunst og drama. Det er viktig, for da blir det et fagmiljø. Vi har også samlet en god del av kulturundervisningen til tirsdager, og har fem huskonserter i løpet av et år. På den måten setter vi musikk og kultur på dagsorden, og det er kjempeviktig. Det kommer ikke av seg selv, sier han.

By Rise tror at også geografi er viktig, at elevene kan motta undervisning nær hjemmene sine, helst på hjemmeskolen. At det koster penger å delta er et poeng i seg selv, mener han.

- Når det er få deltakere på noe, så tenker man gjerne at det må gjøres gratis. Men det er et poeng at det koster penger, for det forplikter. Uansett hva en skal lære, krever det innsats, deltakelse og motivasjon.

Utjevner forskjellene

To andre skoler sør i byen som er kommet dårlig ut i tidligere målinger, er Saupstad og Kattem. Ved Kattem gikk bare 3 prosent av elevene på kulturskole i 2011. Høsten 2016 er tallet mer enn doblet, til 7,7 prosent. Ved Saupstad gikk bare 1,7 prosent av elevene på kulturskolen i 2008, i dag er prosentandelen 12,1.

For tre år siden fylte Kolstad-elever sju plasser i Trondheim kulturskole. I dag fyller de rundt 80.

Målingene fra 2011 viste ekstreme forskjeller i de ulike bydelene i Trondheim. I etterkant av dette ba kommunen Agderforskning om å utarbeide en rapport for å belyse sosial ulikhet i kulturskolen i de største byene i landet.

Rapporten dokumenterte store skjevheter blant brukerne til fordel for foresatte med høy utdannelse, og lite kunnskap og bevissthet om kulturskoletilbudet. Den konkluderte videre med at pris oppleves som en barriere, men at få kjente til friplassordninger og andre moderasjoner. Den viste at elever med ikke-vestlig kulturell bakgrunn ikke er spesielt underrepresentert, og at det er stor tilfredshet blant brukerne.

Rektor i kulturskolen i Trondheim Vidar Hjemås er fornøyd med at de har fått utjevnet en del av forskjellene fra 2011-målingen.

- Det totale antallet elever har ikke økt, men det har fordelingen i bydelene. Det skyldes blant annet at vi har flere lokaliteter der vi kan ha undervisning, og at vi har fått til et nært og godt samarbeid med grunnskolen og kulturlivet ellers, sier han.

Utnytter potensialet

Hjemås tror delte lærerressurser, tilrettelagte undervisningslokaler i bydelene og god informasjonsflyt er blant de viktigste kriteriene for fremgangen.

- Men alt dette tar tid, og vi har flere hensyn å ta. Men ut fra tallene ser vi at tendensen går i riktig retning. Det er viktig for oss å ha hele pyramiden, med breddeundervisning i bunnen og talentundervisning på toppen. Det er det totale elevtallet vi glipper på, sier Hjemås.

Direktør i Norsk kulturskoleråd Morten Christiansen skryter av utjevningsjobben som gjøres i Trondheim. Han håper det kan spre seg til andre kommuner.

- Jeg tror det er viktig å bruke kompetansen i kulturskolen og grunnskolen sammen, slik man nå er i ferd med å gjøre i Trondheim. Nå utnytter kommunen som skoleeier det potensialet som er i kulturskolen på en spennende måte, sier Christiansen.

Øystein By Rise vil ikke gi noen direkte råd til andre skoler, men sier de har prioritert interesse, delte stillinger og undervisning lokalt.

- Ulike ting kan virke forskjellig på ulike steder. Vi har fått til dette, andre har fått til andre ting.