I 2009 vedtok bystyret i Trondheim at kulturskolen skulle ha 6500 elevplasser innen 2015.

Ferske tall viser at kulturskolen i dag kan tilby 4294 plasser, om lag det samme som for ti år siden. Samtidig har kulturskolen 1794 ventelisteplasser, noe som er flere enn noensinne og mer enn en dobling fra 2007.

Én av dem som har ventet lenge er femteklassingen Vetle Lien (10). Han søkte på gitarkurs i april 2013, men da han i august i år fikk tilbud om plass, var han ikke lenger motivert.

- Jeg hadde en kompis som spilte gitar, og vi hadde lyst til å spille sammen. Jeg synes det er dumt at barn må vente så lenge, sier Vetle.

Han har tidligere fått pianoundervisning i kulturskolen, men i likhet med de fleste guttene i klassen på Rosten skole bruker han tre ettermiddager i uka på fotballtrening. Da blir det ikke tid til så mye mer.

- Nedstøvet ordning

- Ære være idretten og det lokale engasjementet, men barna trenger også et kulturtilbud. Og det passer ikke for alle å spille i korps. Jeg synes det er synd at det skal være så vanskelig å få plass i kulturskolen, sier pappa Børre Lien.

Lien sier elevene får henvendelser fra idrettslagene allerede før de begynner på skolen. Etter hvert kan de selv gå til fotballbanen, og de får spille sammen med kompisene i klassen.

- Da min eldste sønn skulle lære å spille saksofon, måtte vi dra fra Tiller til Olavshallen hver uke. Etter hvert prøvde vi å bestikke med is, men det ble et mas for ham, sier Lien, som kaller dagens kulturskoleordning for «nedstøvet».

- På kulturskolen er det opptak to ganger i året. Du vet ikke hvem du kommer på gruppe med, og du kan ikke være sammen med kompisene. Da kan jeg skjønne at en åtteåring heller velger fotball. Jeg tror det ville vært lurt å integrere kulturskolen enda mer i skolen, sier Lien.

Korpsene sliter

Korpsene i Trondheim gleder seg over økt rekruttering. I vår ble satt av en million kroner til instrumentfond, samtidig sliter flere av korpsene med å skaffe undervisning til aspirantene.

I Brundalen og Charlottenlund skolekorps var hele 20 av de til sammen 41 aspirantene uten tilbud ved skolestart.

- Det fikk jeg vite bare 48 timer før jeg skulle møte elevene. Takket være vårt eget nettverk klarer vi å ordne privat undervisning, men det blir dyrere for elevene og krever i tillegg stor innsats fra oss i styret. Vi velger å ta merkostnaden, men spørsmålet er hvem vi kan sende regningen til, spør Brit B. Fridtjofsen, nestleder i korpset.

I Byåsen skolekorps er ikke situasjonen like dramatisk. Seks elever sto uten plass ved skolestart, mot tre i fjor, forteller dirigent Dag Helle Bysting.

Fridtjofsen mener at det er to viktige tiltak som må gjøres for å møte den økte rekrutteringen.

- Kulturskolen må få økt bevilgningene for å få opp lærerkapasiteten. Lærerne er der, men ikke i fulle stillinger. Og så må det være ryddige rutiner i kulturskolen, slik at det blir forutsigbart for elevene og korpsene. Politikerne må på banen og sørge for en tydeligere og mer gjennomtenkt helhetlig plan for hvordan dette skal løses fremover, sier hun.

Verst i Trondheim

Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), som fører den offisielle kulturskolestatistikken, viser at i sammenlignbare storbyer går ventelistene tilbake.

Bergen kunne tilby 3549 kulturskoleplasser i skoleåret 2015/2016, med 2266 på venteliste, mot 3365 i 2011. I Oslo hadde de 8369 plasser og 2195 på venteliste i 2015, mot 2643 i 2011. I Stavanger kunne de i 2015 tilby 3523 plasser, med 740 på venteliste. I 2011 hadde de 1820 på venteliste. Mange mindre kommuner har ikke venteliste overhode.

- At ventelistene blir lengre i Trondheim tyder på at tilbudet er ettertraktet og står seg godt i konkurranse med andre tilbud. Norsk kulturskoleråd håper at Trondheim kommune som skoleeier enda sterkere vil prioritere kulturskolen, ved å gjøre det mulig å opprette flere elevplasser, sier Egil Hofsli, kommunikasjonssjef i Norsk kulturskoleråd.

For tre år siden fylte Kolstad-elever sju plasser i Trondheim kulturskole. I dag fyller de rundt 80.

Vidar Hjemås, rektor i kulturskolen, tror mange regner med at de ikke kommer inn, og at de dermed lar være å søke.

- Med et åpent opptak der alle kom inn og fikk gå på den aktiviteten de ønsket, ville vi ha nådd cirka 30 prosent av de 20 000 grunnskoleelevene i kommunen, sier Hjemås.

Rektoren understreker at kulturskolen er langt mer enn en musikkskole: De har landets største sirkusavdeling, en stor teateravdeling, dans som egen disiplin, visuell kunst, synthlab, ensemblespill, fargespill, lørdagsskolen som har eksistert siden 1986 ... Men han erkjenner at det er en utfordring med de lange ventelistene.

To til tre års ventetid

- Ventelistene går opp for hvert år. På de mest populære instrumentene er det to til tre års ventetid, men det varierer veldig både i forhold til instrument og i hvilken bydel elevene bor i, sier Hjemås.

Over 800 elever får i dag undervisning i piano, det enkeltinstrumentet med flest elever og lengst ventetid. På andre instrumenter kommer man rett inn. For noen passer ikke tidspunktet eller stedet, så de takker nei og står på venteliste. Det er også slik at elever søker på flere ting.

I forhold til skolepenger ligger Trondheim på landsgjennomsnittet. Undervisningen foregår på 47 ulike skoler og arenaer over hele byen. Det har vært et mål å vri elevmassen ut til bydelene, sier Hjemås.

- Samtidig ønsker vi å posisjonere oss i forhold til Olavshallen, enten det blir ombygging eller bygd noe nytt. Sambruket med symfoniorkesteret og Institutt for musikk er viktig for oss, sier Hjemås. Han tror samarbeid med grunnskolen blir enda viktigere fremover for å gi barn og unge i Trondheim et godt tilbud.

- Mange av våre lærere blir brukt i den ordinære skolen for å nå læringsmålene i estetiske fag. Det kan bli en døråpner for elevene for å gå videre, sier Hjemås.

- En ubehagelig påminnelse

- Trondheim er en av byene med det største kulturskoletilbudet i landet. Vi i Høyre er opptatt av at kulturskolen skal være sterk og god, og tilgjengelig for alle, sier Stine Hostad (H), medlem i bystyret og kulturkomiteen. Hun kaller de lange ventelistene for en ubehagelig påminnelse.

Bystyremedlem og nestleder i kulturkomiteen Julie Indstad Hole (Ap) sier kommunen i fjor prioriterte at Fargespill skulle bli et permanent tilbud på alle mottaksskoler.

- Det er et godt integreringstiltak og var en helt nødvendig prioritering. Vi har også økt driftstilskuddene til korpsene og etablert et eget instrumentfond slik at flere kan spille i korps. Vårt neste grep blir å øke antallet plasser, sier Hole.

Hole og Hostad synes det er positivt at så mange ønsker å gå i kulturskolen. De lover at både Høyre og Ap kommer til å jobbe for å få til flere kulturskoleplasser i 2017.

- Vi vil gjerne ha flere plasser og enda større bredde i tilbudet, slik at det blir interessant for flest mulig, sier Hostad.

- Vi har en av landets største og beste kulturskoler, og har gjennom flere år prioritert å bygge ut i bydelene. Nå må vi få økt antallet plasser, det blir det neste løftet innen kulturskolen, sier Hole.

Skal bli fotballproff

Oppe på Tiller er Vetle Lien i gang med å spille fotball i hagen. Pappa Børre Lien gikk selv på musikkskolen i mange år, og spiller piano, tuba, bass og trompet. Han spilte også i korps.

- Jeg hadde stor glede av musikk, men jeg kan ikke tvinge ungene mine til å ha det. Nå er jeg fotballforelder, sier han.

- Jeg kan ikke spille gitar når jeg skal bli proff fotballspiller, sier Vetle.

Far til Vetle, Børre Lien, har selv hatt mye glede av musikk. Han mener dagens kulturskoleordning er nedstøvet. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
- Mange av våre lærere blir brukt i den ordinære skolen for å nå læringsmålene i estetiske fag. Det kan bli en døråpner for elevene for å gå videre, sier Vidar Hjemås, rektor i kulturskolen. Foto: Kai Kristiansen