Filmen har blitt vist på norske skjermer i én uke da Adresseavisen drar til Hommelvik for å snakke med lokalbefolkningen om deres meninger rundt filmen. Det er særlig én ting som engasjerer, både i avisen og blant folk, nemlig hvordan den tidligere statsministeren Johan Nygaardsvold blir fremstilt.

LES DEBATTINNLEGGET: «Kongens nei» er uanstendig

Ble ikke fornærmet på Nygaardsvolds vegne

Parallelt med jernbaneskinnene og et steinkast fra det lokale solariet, ligger Café Rampa. Bladene på trærne er nesten like røde som det gamle pakkhuset, og regnet har allerede trommet på taket lenge før åpningstid. Til tross for høststvær ute, er stemningen lun og varm inne. Opp en trapp sitter en kompisgjeng i godt voksen alder og prater over en kopp kaffe. Hver dag møtes de her klokken 11. Når vi spør om de har sett «Kongens nei» er det bare én hånd som strekker seg i været. Johan Fjeseth er 80 år, og guide på Johan Nygaardsvold Muséum.

- Jeg så filmen på torsdag, og synes den var bra. Godt laget var den også, forteller han.

Som guide vet han mye om historien rundt den tidligere statsministeren, og synes ikke at han blir satt i et dårlig lys.

- Jeg ble ikke fornærmet på hans vegne etter å ha sett filmen. Jeg synes ikke han ble fremstilt så dårlig som avisene har gitt uttrykk for. Han oppfattet ikke seg selv som en helt, og ble ikke fremstilt som det heller.

Fjeseth forteller at Nygaardsvold kom til makten blant annet fordi han ønsket å gjøre noe med de sosiale forholdene i landet, og at det norske samfunnet dermed opplevde et løft fra 1935 til l 1940.

LES OGSÅ: - Kong Haakon var den som tydeligst sa nei til Hitler

La ikke merke til Sunnmøre-dialekten

- I 1940 var han 61 år gammel, så da tyskerne kom innover Oslofjorden var det et stort inngrep, og han følte nok et voldsomt ansvar. Det var nok hardt å bli hevet ut i den situasjonen, og han ga uttrykk for at det var veldig overraskende. Når de kom til Hamar varslet han om ønsket om å gå av som statsminister. De andre overtalte ham til å fortsette, nå gjaldt det å holde sammen, forteller Fjeseth.

Det at skuespilleren i filmen snakket sunnmørsk istedenfor hans egentlige dialekt var ikke noe Fjeseth nevneverdig la merke til.

- Jeg leste om det på forhånd, men tenkte ikke over det når jeg satt i kinosalen. I det store og hele la man ikke merke til regjeringsmedlemmene i filmen. Det var uvesentlig, fordi den handler om kongefamilien, og det er helt greit. Derfor ble jeg ikke så bitter over fremstillingen av Nygaardsvold som mange andre kanskje ble.

LES OGSÅ: Kongen redder Norges ære

Viktig for ungdommer

Skrått over veien for Café Rampa, utenfor Coop Extra, møter vi Randi Hassel, Tor Haldberg, Geir Larsen og Harald Kullbotten. Hassel jobber som lærer i Hommelvik. Hun har ikke sett «Kongens nei» ennå, men forteller at hun vil prøve å sette opp en skolekino for å vise filmen til sine elever.

- Jeg vet ikke hvor godt Nygaardsvolds rolle kommer frem i filmen siden jeg ikke har sett den selv. Men ut i fra det jeg vet om filmen så skildrer den en reell situasjon, og jeg tenker at det er viktig for ungdommer i dag å komme tettere på historien gjennom nyere film som ikke nødvendigvis er en dokumentar, forteller hun.

LES OGSÅ: Publikum sier ja til «Kongens nei»

- Ble ikke behandlet godt etter krigen

- Det er det evinnelige gnålet om Nygaardsvold, man skal rakke ned på ham hele tiden. Han var ikke redd, sier Haldberg.

Selv har han ennå ikke sett filmen, men forteller at ryktet til den tidligere statsministeren har vært skadet helt siden Einar Gerhardsen tok over statsministerrollen i 1945.

- Han ble ikke behandlet godt i det hele tatt etter at han kom hjem til Norge etter krigen. Eneste som behandlet ham bra var kong Haakon og stortingspresident C. J Hambro, forteller Haldberg.

Larsen har sett filmen, og synes det er unødvendig av regissør Erik Poppe å rakke ned på Nygaardsvold som allerede var langt nede på den tiden.

- Han hadde litt problemer med nervene akkurat der, det hadde de alle sammen. Filmskaperne kunne holdt seg for gode til å vise akkurat den delen, man skal ikke sparke noen som allerede ligger nede. Ut i fra et politisk ståsted har det jo ingen betydning, sier Larsen som har sett filmen.

- Han viste en ting til, at det ikke bare var fiffen i Oslo som ble rammet av krigen, men det vanlige folket som han var representant for. Det var de som først og fremst ville bli rammet. Han følte det ansvaret veldig tungt i de tre dagene før han kom på rett kjøl igjen.

Haldberg mener at de godt kan vise redselen Nygaardsvold følte på, men at det er feil å rakke ned på noen.

- Han blir jo fremstilt som en liten tusseladd i filmen, helt svett i håret og ansiktet og satt ut av spill, sier Larsen.

Jesper Christensens spilte rollen som kong Haakon i filmen. Foto: NTB scanpix
Etter krigen: Nygaardsvold her fotografert i hjembyen Hommelvik i 1949. Foto: Per Bratland
Lærer Randi Hassel har lyst til å vise filmen for sine elever. Hun mener den skildrer en reell situasjon, og at spillefilm er en fin måte for elevene å lære på. Foto: Vegard Eggen
- Han blir jo fremstilt som en liten tusseladd i filmen, helt svett i håret og ansiktet og satt ut av spill, sier Geir Larsen (til høyre) om Nygaardsvold. Til venstre: Harald Kullbotten. Foto: Vegard Eggen